Med det samme jeg er i gang ,mine venner…..Dere vet at jeg ikke ønsker noen død over ulven. Dere vet også at jeg kan ta meg den frihet å prate med både motstandere av ulv ,og vernere av ulv. Det har jeg tenkt fortsette med,uten å være redd for å miste venner. De som vil slette meg,fordi jeg prater på begge sider,om det er noe jeg reagerer på,får bare gjøre det ! Jeg godtar uansett ikke “venner” som nærmest kaller meg en sviker fordi jeg prater med noen som har en annen mening eller livsstil ! Fikk en forespørsel på chat ,hva jeg gjorde på en motstanderside,og at mange hadde blitt skuffet,mistet respekt for meg,og ikke minst,ville slette meg…… GREIT ! De som kjenner meg vet hvem jeg er. Jeg prater på vegne av dyret først og fremst. DET er hva det dreier seg om. Ingen bør tro noe annet,eller at jeg "tilhører"noen som helst…….Beklager om noen har misforstått meg,og de som ikke ønsker meg på vennelisten av slike grunner,sier jeg takk til for det som var. No hard feelings !!!!

foto Rovdyrdebatt.org

I løpet av natten til julaften utspant det seg et aldri så lite drama i skogen i Våler. Dette fant sted helt i vestre yttergrense for Kynna-revir, og begynnelsen på bebyggelsen i Våler. Sporinger viste at ulven hadde maks uflaks med elgen den hadde blinket ut som middagsmat for de neste dagene.

På morgen julaften ble sporing foretatt av blant annet fallviltgruppa, og viste da at ulven hadde kommet i fra Kynna i øst, langs Gravbergsveien fv491. Omtrent ved Holtsjøen hadde dyret forlatt vegbanen, og fortsatt i syd/vestlige retning fra fv491, parallelt på nordsiden av fv495 mot Ranum-Våler. Les mer…

Ønsker alle med og mot debatanter en fredlig og god jul.

Årlig ulovlig avlivning av kongeørn i Agder

Kongeørnungene er like store som foreldrene når de forlater reiret. Ulovlig avlivning av unger er også kjent.
© ARILD PFAFF
Så mange som åtte kongeørner kan være skutt i østre deler av Aust-Agder sist vinter. Politiet og SNO har grunn til å tro at det har skjedd i forbindelse med åtejakt på rev. Det er også kommet informasjon om at det er skutt og avlivet kongeørn med giftåte i indre Vest Agder.

Det er mulig at så mange som åtte ørner kan være skutt i Aust-Agder vinteren 2010-11. I denne årstiden streifer unge ørner og eventuelle andre ikke-territorielle ørner – vidt om kring. Noen steder er kjent for å trekke til seg overvintrende rovfugler om vinteren. Generelt vil det nok være flere ikke-territorielle ørner i sørlige deler av Norge enn lenger nord.

Mønsteret under vingene avslører alderen på ei kongeørn. Biolog Toralf Tysse har i flere år dokumentert alderen på territorielle fugler i Vest-Agder. – I dette materialet skiller den nordøstlige delen av Vest-Agder seg ut med påfallende lav andel voksne fugler i parene, sier han. Med foreliggende kunnskap, er det sannsynlig at denne lave andelen voksne fugler skyldes etterstrebelse, sier Tysse.

Går lett på åte

Ørn går lett på åte om vinteren. Særlig de yngre, uerfarne – og sultne – kongeørnene, og det blir tatt mange flotte bilder av kongeørn på åte hvert år. Med andre ord er det ikke vanskelig å skyte ørn om det er intensjonen, men det krever at noen er villige til å begå dette lovbruddet.

Vår målsetting er å sørge for at denne kriminaliteten opphører umiddelbart. Gjennom informasjon, både muntlig og skriftlig, håper vi å bidra til dette. Det vil bli iverksatt ytterligere tiltak i tiden fremover for å forebygge og avdekke slik kriminalitet i Aust og Vest Agder, sier miljøkoordinatorene i Agder politidistrikt Steinar Sunde og Torvild Selås.

Vi har også informasjon om hønsehauk som blir ulovlig jaktet på. Denne arten har langt på vei samme status som kongeørna, og ulovligheter som reirplyndring og skyting av hønsehauk anses å være i samme kategori – alvorlig miljøkriminalitet.

Når nettene blir lange og kulda setter inn, samler kråkene seg i store
flokker. De største samlingene finner vi vinterstid, midt på dagen, ved
søppelfyllinger og i fjæra. Om kvelden samles de på faste plasser for felles
overnatting i tette fl okker i skogholt og tregrupper i byer og tettsteder. De
store, støyende kråkeflokkene vinterstid kan lett få oss til å tro at det har
blitt mange flere kråker. Men har det egentlig det?
Undersøkelser har vist at hekkebestander av kråke er meget stabile fra
år til år. De verste fiendene et kråkepar har, er andre kråker. Hvis
bestanden er tett, plyndrer kråker reirene til hverandre, og få unger
kommer på vingene. Med mindre tette bestander er det mindre plyndring,
og bestanden øker igjen. For å kunne hekke må hvert kråkepar ha et
hekketerritorium. Det er hard kamp om territoriene, og mange kråker får
ikke hekke i det hele tatt. Disse danner flokker. Så snart et territorium blir
ledig, rykker paret med høyest rang inn.
For mange kråker er vinteren en flaskehals. De kommer seg ikke
gjennom vinteren hvis de ikke greier å finne nok mat. Kråkene er altetende
og klarer å nyttiggjøre seg mye av avfallet vårt. Vi produserer riktignok
mer avfall enn før, men avfallsbehandlingen har blitt forbedret og er mer
sentralisert. Med mer effektiv innhøsting av korn og pløying av åkrene om
høsten er det mindre spillkorn til kråker og andre fugler. Det er derfor ikke
sikkert at det er mer mat tilgjengelig for kråkene nå enn tidligere. Når vi
har inntrykk av at det er mange flere kråker nå enn før, er det kanskje mest
fordi det skjer en sentralisering hos kråkene, akkurat som hos oss.
http://web2.gyldendal.no/nyhetsbrev/vgs/mai/naturfag/pdf/Senit%20naturfag%20for%20SF_kap1%20.pdf

Publisert 16.12.2011
Foreløpig denne høsten og vinteren er det påvist to ulvekull i to familiegrupper innenfor forvaltningsområdet for ulv i Norge. Videre sporinger utover vinteren vil avklare om kullene er født i helnorske revir.

Ulv Foto © Åke Åronson
Det viser den første foreløpige statusrapporten fra de første sporingene av ulv på snø i Norge vinteren 2011-2012.

Sporer tilhørighet

– “For å avklare om kullene er født i helnorske revir, må det avgjøres om ulvene som de siste dagene er fulgt på begge sider av Rv 25 i Trysil tilhører Slettåsflokken, og ikke er Varåa-Höljesulver (svenske) med avkom. Det må også avklares om revirgrensene til Aurskogsflokken er begrenset til kun norsk side av riksgrensa”, forklarer Morten Kjørstad, leder i Rovdata. Les mer…

foto Natutvårdsverket

I le av skyddsjakten som foregikk på søndagen har Naturvårdsverket gjennomført flyttingen av den genetisk viktige ulvetispen og hennes make! Ulvene skal ha blitt flyttet en god del lengre syd i Sverige, men eksakt hvor er fortsatt ikke offentliggjort . Som vi vet så har Naturvårdsverket brukt deler av høsten til å evaluere forskjellige aktuelle steder der dette skal være mest hensiktsmessig å gjennomføre.

Helene Lindahl Wik hos Naturvårdsverket opplyser tidlig mandag morgen at flyttingen har gått meget raskt, og at alt virker å ha vært vellykket. Før flyttingen hadde det ikke blitt mottat gps-signaler i fra tispen siden 20 november. Ulvene ble derfor peilet via vhf. De skal ha oppholdt seg i forholdsvis åpent terreng da de ble ringet inn, og helikopteret kunne raskt bedøve begge ulvene uten komplikasjoner. Dette skal ha skjedd i områdene ikke langt i fra Idre.

Begge ulvene ble etter bedøvningen undersøkt av veterinær og gitt markekur. Hannen er en ulv av såkalt skandinavisk herkomst. Han veide ved kontroll 45 kilo, og er 3 år gammel. Kilsbergtispen veide ved forrige kontroll 44 kilo, og er nå også 3 år gammel. Begge virket å være i meget god forfattning under flyttingen, og de ble fraktet med bil fra Idre til det stedet der de ble sluppet fri.

Det har etter utslippet og oppvåkningen blitt mottat signaler i fra begge ulvene, som har fått hver sin nye gps-klave. Alle tegn tyder på at oppvåkningen har gått helt problemfritt, og dyrene har beveget seg noe vekk i fra utslippstedet. Peilesignalene viser også at paret holder tett sammen. Ulvene vil nå bli fulgt meget tett i tiden som kommer. Fagpersoner hos Naturvårdsverket ser det som en fordel at det er et par som er flyttet istedenfor en enkelt revirhevdende dyr, og at dette øker sjansen for at tiden etter flyttingen vil bli vellykket.

Av hensyn til ulvenes sikkerhet ønsker ikke Naturvårdsverket å opplyse om hvor slippstedet befinner seg. Derimot vil de offentliggjøre dette ved ett senere tidspunkt, når dyrene har forlatt området.

Naturvårdsverket hadde ikke ønske om å offentliggjøre flyttingen før det hadde gått enda noen dager. Men siden det fantes lekkasjer om dette allerede natt til mandag, kan vi vente oss en pressemelding mandag eller tirsdag.

Den store spenningen er nå hvor ulvene vil bevege seg videre. Man håper selvsagt at ulvene vil trives i nærheten av slippstedet. Mange frykter alikevel at de vil legge på streif i felleskap, og oppsøke områdene i Idre på nytt.

4 ulver har nå forlatt områdene rundt Idre nya Sameby i løpet av denne helgen, og misnøyen mot samebyens eskluderende tilstedeværelse og totale dominans, er nå vokst seg svært stor i enkelte miljøer innenfor rovdyrforkjempere. Siden desember i 2010 har det som tidligere nevnt blitt avlivet hele 7 ulv etter at befolkningen i samebyen har opplevd konflikter med ulv. Av disse også en genetisk verdifull tispe i fra Kynna-revir. Etter denne helgen skal det nå ikke befinne seg noen revirmarkerende dyr igjen i Idre.

Den svenske nettportalen Jakt & Jägare har også delt nyheten i løpet av mandag morgen, der det eneste fokuset i deres artikkel er rettet mot den hypotetiske faren som ulveparet utgjør mot mennesker og husdyr i nærheten av slippstedet. I deres innledene overskrift hevdes det at Naturvårdsverket holder slippstedet hemlig fordi – ”Vi vill inte oroa människor”.

Det spekuleres nå i hvor dyrene har blitt sluppet. Et av de heteste tispene skal være helt øst i Västra Götalands län. Som nevnt over så vil Naturvårdsverket offentliggjøre denne plassen straks ulvene har beveget seg vekk i fra området. Mandag formidag kunne man fortsatt se hennes siste oppdatering i fra vargweb, gjort nord for Särna 20 november. De nye gps-posisjonene til ulveparet vil derimot ikke bli lagt ut på vargweb med det første.

Foto:Rovdyrdebatt

Aviskilde:
http://www.retten.no/lokale_nyheter/article5837344.ece
*Direktoratet for naturforvaltning (DN) åpner for bjørnejakt i Holtålen våren 2012. Fordi ekstraordinære uttak i høst ikke ga noe resultat. Bjørnen har normalt gått i hi nå, og DN kan ikke forvente flere observasjoner i år. Men til våren blir det gjort nye forsøk på å lokalisere og felle bjørn i utvalgte områder.

15 bjørner felt

Det er felt 15 bjørner i Norge i 2011. I tråd med Stortingets rovviltforlik åpnet DN for ekstraordinære uttak i utvalgte områder denne høsten, fordi lisensfellingen ikke ga tilfredsstillende uttelling.

I enkelte områder med store skader på sau har man ikke lykkes med å felle noen dyr, selv om det var anledning for både skadefelling og lisensfelling. To bjørner ble skutt av den tildelte kvoten på 27 dyr i perioden 21. august til 15. oktober. Ingen dyr er felt etter at perioden for lisensfelling var over, til tross for at feltmannskapene har forsøkt å finne spor og bjørn.

Holtålen

Ekstraordinære tiltak av bjørn skal i hovedsak iverksettes på høsten, før bjørnen går i hi. Hvis forsøkene mislykkes, vil det i enkelttilfeller være aktuelt å prøve på nytt påfølgende vår. Det gjelder dersom bjørn da blir påvist i områder hvor uttak er høyt prioritert.

- Til våren er det aktuelt å følge opp de samme områdene som vi har prioritert i høst. Det vil si Neiden, Hattfjelldal, Holtålen og Hedmarksvidda, sier direktør Janne Sollie i DN i en pressemelding.

DN har valgt å rette de ekstraordinære uttakene mot prioriterte beiteområder, hvor det er påvist at bjørn har gjort store skader. Hensikten er å avverge fremtidige skader i størst mulig grad. Siden få dyr ble skutt under lisensfellingen har denne prioriteringen vært krevende.

Brukte helikopter

Etter endt lisensfelling har Statens Naturoppsyn (SNO) både forsøkt å felle bjørn og vært ute i felt for å få bekreftet observasjoner i de prioriterte områdene. DN fattet et vedtak om felling av bjørn i Holtålen 22. oktober, uten resultat. Blant annet ble helikopter satt inn i forsøket på å felle bjørnen. SNO avbrøt operasjonen fordi bjørnen trakk inn i et område med vanskelig terreng, og sporene ble borte.

FNs skogår – også for norsk skog
24.01.2011- AV: SABIMA
2011 er FNs internasjonale skogår, et år vi bør markere ved å fokusere på verdiene i norske skoger. I tillegg til å levere mange essensielle økosystemtjenester som tømmer, rensing av luft, vern mot jorderosjon og flom, karbonopptak og -lagring, er skogen leveområdet til halvparten av de rødlistede artene.

Skogøkosystemene dekker om lag 30 prosent av landarealet på kloden, og er i klimadebatten blitt fremhevet som en viktig løsning med sin unike kapasitet som karbonbinder og karbonlager. Siden det kontinuerlig hogges, er skogene også de økosystemene som slipper ut mest CO2. All hogst fører til utslipp, men verst er avskogingen i andre land som på globalt basis står for 18 prosent av klimagassutslippene, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

Norge har i de senere årene markert seg internasjonalt med store pengebeløp til vern av regnskogen, blant annet med REDD-midlene som skal sørge for at store arealer regnskog blir vernet. Midlene bidrar således til å begrense CO2-tap til atmosfæren og bevare biomangfoldet som finnes i disse skogene. Her hjemme bør vi benytte skogåret til å fokusere på vern av norske skoger. Potensialet for å øke karbonfangst og karbonlagring i boreale skoger – som strekker seg gjennom Canada, Russland, Alaska og Skandinavia – vurderes som lavt, men disse skogene utgjør det nest største lageret vi allerede har av karbon på kloden, ifølge Bjerknes senter for klimaforskning ved Universitetet i Bergen. Det meste av dette karbonet er lagret i jorda og måten vi bedriver skogbruk på har stor betydning for hvor mye av dette som slipper ut.

Forskere ved Bjerknessenteret og Skog og Landskap hevder at man med stor skogbruksaktivitet gjennom flatehogstog vedlikehold av grøfter, markberedning og drenering av myrer vil risikere at karbonlagre i jord og myrer frigjøres, slik at klimaregnskapet blir negativt. Dette gjelder enten man avvirker skog på ordinær måte eller til bioenergi. Bjerknessenteret trekker også frem veibygging i skogen som negativt for klimaregnskapet. I tillegg kommer at det tar svært lang tid før et skogareal som hogges får store trær som binder like mye karbon som før hogsten. Dessverre lengre tid enn det vi har på oss for å stabilisere atmosfærens innhold av CO2 før vi får irreversible feedback mekanismer slår inn og hastigheten på den globale oppvarmingen vil akselerere. Et godt alternativ for klimaet er å la naturskogene være i fred og bli riktig gamle. Dette vil bidra til langsiktig og trygg lagring av svære mengder karbon i skogsjorden. I så måte er vern av gammelskog et fornuftig klimatiltak. Skog fra plantefelt (kulturskog) har ikke samme stabiliteten i forhold til vind og sopp- og insektangrep eller vesentlig verdi for biomangfold, og bør i større grad stå for uttaket som skal gjøres i skog.

Vern av gammel skog vil også bidra til å bevare biomangfoldet. Her ligger vi langt etter målene ekspertene har satt som minimum vern av norske skoger, om artene skal gå en sikker fremtid i møte. Skog og Landskap og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har anbefalt å verne minst 5 prosent på kort sikt, og 10 prosent på lang sikt. Norge er en sinke når det gjelder vern av skog i eget land. Vårt nærmeste naboland, Sverige, har vernet mye mer skog enn Norge. Selv når det korrigeres for skogareal, har våre naboer vernet flere ganger så mye skog som oss.

Det er mye vi kan gjøre for å bidra til å sikre skogøkosystemer. Den billigste er å fjerne subsidier som gis til veibygging og å hogge i bratt og vanskelig terreng. Et av de strategiske målene det ble enighet om under FN-toppmøtet om biomangfold i Japan i fjor var nettopp å fjerne miljøskadelige subsidier. Tilskudd til veibygging og drift i vanskelig terreng, som årlig deles ut av Landbruks- og matdepartementet (LMD), kommer dårlig ut når det gjelder miljøkonsekvenser. Med et allerede stort udekket behov for skogvern, gjør disse subsidiene dette behovet større og mer kostbart ved å skape lønnsomhet i områder som ellers ville stått urørt. Det er stor sammenheng mellom skogens utilgjengelighet for skogbruk, skogens alder og rikt biomangfold. Dette er trær og områder der skogbruket i liten grad har nådd fram. Hogst av slik skog fører til tap av biomangfold. Til tross for kritikk fra OECD av denne type miljøfiendtlig subsidiering, og til tross for at EU arbeider med å redusere miljøskadelige subsidier, fortsetter Norge å dele dem ut.
SABIMA ser frem til et skogår med politikk til skogens beste, som viser respekt for hvilke tjenester skogen gir oss. Tiltak må være basert på kunnskap og del av en helhetlig og langsiktig miljøpolitikk og ikke styres av ønsket om rask profitt eller udokumenterte klimaeffekter. Ødeleggelser av skog kan føre til irreversible endringer i naturen, noe fremtidige generasjoner vil lide under. Det er nå vi kan handle klokt.

Det er forbudt å jakte ville dyr med pil og bue i Norge, men Norges Buejegerforbund vil endre på dette. Vi i Dyrevernalliansen jobber for at buejakt skal fortsette å være forbudt av hensyn til dyrene.

Foto: Marilyn Thornbery. Bildet er fra USA – ønsker vi slike tilstander i Norge?

Norges Buejegerforbund søker i samarbeid med Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og Norges jeger- og fiskerforbund, om å få gjennomføre et 3 årig prøveprosjekt med å jakte ville dyr med pil og bue. Søknaden skal behandles av Direktoratet for naturforvalning etter høring med frist 1. oktober

Økt fare for skadeskyting med pil og bue
Vi i Dyrevernalliansen jobber for at det skal fortsette å være forbudt å jakte dyr med pil og bue. Vi mener at nødvendig jakt alltid skal utøves på mest mulig human måte.

Med buejakt risikerer man mer skadeskyting av dyr. Det er mer krevende å jakte med pil og bue enn med skytevåpen med krutt. Derfor er det større risiko for å skadeskyte dyrene.

Vi mener at hensynet til dyrene må gå foran hensynet til jegerne. For dyrene handler dette om liv og helse. For jegerne handler det bare om å få en annerledes jaktopplevelse.
KLART FLERTALL MOT BUEJAKT.
En opinionsundersøkelse utført av InFact viser at det er fire ganger så mange som er negative til jakt med pil og bue, enn de som er positive. På spørsmålet “Jakt med pil og bue er forbudt i Norge. Hva er din holdning til dette?” svarte 55,6% at de er negative til slik jakt, 12,4% svarte at de er positive, og 32% svarte at de ikke har en bestemt mening.http://dyrevern.no/artikler/nyheter_om_underholdning/jakt_med_pil_og_bue

Solheim vurderer å åpne for buejakt:
– Spennende tradisjon
Miljøvernminister Erik Solheim synes forslaget om å åpne for buejakt er spennende.

– Det er en tusen år gammel tradisjon for å skyte med pil og bue i Norge, og de moderne våpnene kan gjøre det veldig treffsikkert og effektivt, sier Solheim til NRK.

Han vedgår at enkelt har dyreetiske betenkeligheter knyttet til jaktformen, og at de vil lytte til alle innspill før de bestemmer seg.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7815934