Bookmark and Share

Rovdyrdebatt FORSIDE

Forum: Åpent forum

Diskuter det som du ønsker her inne, som ikke nødvendigvis er en sak som omfatter rovdyrproblematikken.
(Gamle poster fra tidligere blir stående)

Hatretorikk.

Har noen tenkt over at hatretorikken mot rovdyr generellt, og ulven spesiellt, minner sterkt om den hatretorikken mange bruker for å marginalisere eller undertrykke mennesker?

Når livskvaliteten synker..

Skal vi akseptere at vi hver natt må utsette oss for livsfare, grunnet alt for mye elg? Skal nedsatt livskvalitet grunnet bekymring for å kjøre på elg bare skyves tilside?

Må man forlate sin arbeidsplass som er livsviktig for å brødfø sin familie, bare fordi elgjegere og grunneiere ikke skal forulempes?

For enkelte handler det om mer enn en kjøretur. Noen har faktisk kjøring på natta som yrke. Det kalles yrkessjåfør. Undertegnede er fører av et kjøretøy som er to år gammelt om to mnd. Allerede har kjøretøyet rundet 350 000 kilometer på mørke veger i Hedmark.. Det kjøres 4600 km i snitt i uka, og altså 18 400 km i mnd. Bilen har blitt rettet opp etter kollisjon med elg. Sjåføren Andreas sluttet i sitt yrke etter denne smellen. Etter dette har speil og skjermer strøket elgpels, flere ganger.. En medvirkende årsak til at vi har klart oss uten flere alvorlige smell, er de enorme xenon-lampene som sitter montert i front. Iallefall et lite forsprang, når vegen lyses opp en kilometer avgårde,… Men,,,,,……..


Det er måten vi forvalter elgstammen på som er den direkte skylden i hvorfor det er forbundet med livsfare å kjøre bil etter mørkets frembrudd.
Les mer…

GODT NYTT ÅR !

Jeg vil på vegne av ARR benytte anledningen til å ønske alle et riktig godt nytt år, 2013.

Samtidig vil jeg også takke alle bidragsytere til denne nettsiden, både rovdyrvernere og rovdyrmotstandere, noe som har gjort at året 2012 har vært et innholdsrikt år.

Vi ses i 2013!

Guttegjeng mishandlet måseunger til døde

VENTERTUR: En etter en ble måseungene drept på brutalt vis. Her blir en unge kvalt. De to siste (t.v.) som her fortsatt er i live ble trampet i hjel.
Foto: Anton Jæger.
Foran sjokkerte turister og fiskere i havna i Svolvær gikk en guttegjeng til angrep på et kull måsunger. En etter en ble de små fugleungene mishandlet til døde.
– Vi hørte et fryktelig leven fra hotelltaket der vi bodde. Det var fire gutter som ropte og fektet med armene etter måseforeldrene som fløy over og ville beskytte barna sine, sier Anton Jæger.

Det er Lofotposten som skriver om Jægers observasjon av det groteske måsedrapet. Tidligere på dagen hadde Jæger og kona tatt bilder av de små måseungene som bodde på hotelltaket bortenfor rommet deres.

– Kona syntes disse var søte, forteller han til NRK.no.

Noen timer senere var ikke synet som møtte dem like søtt.

– Kona reagerte voldsomt, hun opplevde det hele som veldig uhyggelig og ville egentlig flytte med en gang.

Jæger konfronterte ikke ungdommene fordi han var redd det ville utvikle seg i negativ retning.

Skremmende og skuffende
Jeg er 72 år, og ungdommene var ville og oppkavet, så jeg turte ikke å snakke til dem, sier Jæger.

Anton Jæger og kona opplevde hendelsen som både skremmende og skuffende.

– Jeg er overrasket over at fire stykker kunne finne på noe slikt i lag. Det bor brutalitet en i enhver. Man må få luket bort den spiren der, sier han.

Jæger ringte politiet, men fikk beskjed om at patruljen deres var for langt unna, og at det ikke var noe poeng å tilkalle den.

– Det luktet røyk

IKKE FLYGEDYKTIGE: Måseungene var så små at de ikke var flygedyktige, og hadde dermed ingen mulighet til å flykte.

Jæger sier at både og han kona kjente at det luktet røyk.

– Det kan tyde på at de har prøvd å tenne fyr på måseungene, sier Jæger.

Resepsjonist ved Vestfjord Hotell i Svolvær, Synnøve Nilsen kan fortelle om funn som tyder på at noe er blitt påtent.

– Det er smeltet et lite hull i taket på hotellet. Det er ekkelt å tenke på at de kanskje har prøvd å tenne på måsen, sier Nilsen.

Ifølge Nilsen må guttene har klatret opp brannstigen for å komme seg opp på taket.

Fisker Trond Larsen lå med båten sin til kai, rett bak hotellet hvor mishandlingen av måseungene skjedde. Han snakket med ungdommene rett før de klatret opp på taket.

– Jeg gikk en luftetur med hundene mine, og var borte kanskje 15 minutter. Da jeg kom tilbake så jeg en mann som stod og snakket med ungdommene, sier Larsen.

Det var ikke før Larsen gikk på butikken om kvelden og kjøpte morgendagens utgave av Lofotposten at han ble klar over hva som hadde foregått.

– Jeg fikk rett og slett ikke sove. Jeg fikk en forferdelig ekkel følelse i meg, sier Larsen.

Den 55 år gamle fiskeren har et helt spesielt forhold til måser. For to år siden hadde han en måse i pensjon i nesten halvannet år.

– Jeg tok vare på en måse som hadde skadet vingen sin. Jeg ga henne navnet Petronella. Hun fikk tildelt hele terrassen. Her bygde jeg opp med høy som le for vinden på vinterstid, sier Larsen.

Tanken på hva ungdommene har gjort mot måseungene gjør Larsen uvel.

– Slikt må skyldes mangel på input hjemmefra. Dette er ikke en normal måte å oppføre seg på, mener han.

Politiet i Svolvær har vært i kontakt med Vestfjord Hotell og venter inn en formell anmeldelse i løpet av dagen. Når den kommer vil de starte etterforskningen.

– I dette tilfellet har vi bilder av ungdommene. Det gjenstår å se om det er lokale vi har med å gjøre eller om det tilreisende. Hendelsen skjedde mens Hurtigruten lå til kai, sier etterforskningsleder i politiet i Svolvær, Ed Are Eilertsen.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.8211631

45 døde sauer og lam pr., time...........

http://wildnaturelive.blogspot.com/feeds/posts/default

"Xombie" døde etter glycolforgiftning!

“Xombie” – foto privat

HÄRRLJUNGA-SVERIGE: Nok en hund har blitt offer for forgiftning. “Xombie” fikk kollaps i vitale indre organer, og måtte til slutt avlives ved Blåstjärnan veterninærklinikk i Göteborg, over to dager etter at han ble forgiftet av en dødlig mengde Ethylene Glycol!

I skogene ved Härrljunga, ca ti mil sør for den kjente byen Trollhättan i Västre Götalands län, driver Sara og hennes ektemann med oppdrett av chäfere fra brukshundlinjen. Hundene trenes jevnlig, blant annet ved klubbens områder ca 10 kilometer unna hjemstedet, og er vant til å benytte de nærliggende skogene til turer og aktiviteter.

Hannhunden “Xombie” fylte tre år på lørdag 25 februar. Denne helgen var Sara i skogen for å gå tur med “Xombie” slik hun svært gjerne gjør med sine hunder. På lørdagen var de i skogen ved klubbhuset i ca en time, og på søndagen var de en tur i skogen, ikke langt i fra hjemmet. Det var under én av disse turene man nå mistenker at hunden fant det som han svelget, og som siden viste seg å inneholde dødlige mengder Ethylene Glycol.

-“Han begynte å bli syk på mandag kvelden. Jeg hadde vært på jobb hele dagen, og hundene hadde vært hjemme. Da jeg kom hjem hadde han kastet opp på flere steder. Først har han kastet opp litt vann og mageinnhold. Senere kastet han opp mer. Konsistensen var litt ubestemmlig og spesiell, og fargen var grå-grønn”.

Det første Sara tenkte på var om hunden kunne ha spist rottegift eller noe annet gift som kan ligge på gården. Hun tok en telefon til personen som eier gården der paret bor. Gårdeier avviste at det kunne finnes noe slikt på gården. Det var heller ikke blitt benyttet rottegift på svært lang tid. Sara fortsatte å søke i og rundt hjemmet sammen med sin mann etter mulige årsaker til at hunden kunne ha fått i seg noe som kunne være giftig, uten å finne noe.

-“Jeg kjenner mine hunder veldig godt. Og jeg merket med en gang at han var syk. Jeg reiser vanligvis ikke til veterinæren med en hund dersom det er en liten skade i en pote eller lignende. Men dette var annerledes. Jeg merket at han var alvorlig syk, og jeg tenkte med en gang at dette skyldtes noe giftig”.

Sara kontaktet dyrlegen, og fikk beskjed om å komme inn med hunden til en umiddelbar undersøkelse.

-“Han hadde også begynt å få dårlig balanse på dette tidspunktet. Da jeg skulle åpne døren for han så stoppet han ikke, men gikk rett inn i den. Det smalt da han traff den. Det virket nesten som om han var full”.

Kl 21.00 mandag kveld ankom Sara og “Xombie” veterinæren. Sara forteller at “Xombie” var fraværende under hele bilturen, noe som var svært uvanlig for den ellers svært livsglade og muntre hunden . Etter ankomst kontrollerte de kroppsvekten på en stor gulvvekt. Da han skulle gå opp på vekten ville han ikke løfte bena opp fra gulvet, og balansesvikten var blitt ytterligere forsterket. Det norske veterinærteamet ved klinikken opplyste på dette tidspunktet at symptomene samsvarte med de man tidligere hadde sett etter Ethylene Glycol forgiftning. En rekke prøver ble deretter tatt av hunden og analysert.

På tirsdag morgen kl 09-10 kontaktet hun igjen klinikken. Sara fikk da greie på at “Xombie” var ved bevisthet. Han hadde også reist seg opp og hilst på noen av folkene som pleiet han. Dette ga et umiddelbart inntrykk av at hunden hadde blitt bedre. Kort tid etter dette så reiste hun ned til klinikken.

Kl 12.30 fikk hun nedlsående beskjed av en svært knust pleier.

-“Hun kom inn i rommet og spurte og fortalte om utviklingen. Hun var svært lei seg, og beskjeden var svært nedslående. Det kom som et sjokk”.

Undersøkelser av hunden viste at sentralnervesystemet var sterkt skadet, og at nyrene var i ferd med å kollapse. Veterinærene hadde nå innsett at forgiftningen hadde ført til uhelbredlige skader. Det var ingenting de kunne gjøre for å redde hunden.

-"Veterinærene lurte på om jeg ville ha litt tid med hunden. 40 minutter senere, klokken 13.10, ble han avlivet. Han var bevisst og forsøkte å reise seg da han fikk sprøyten..

Fortsatt sliter Sara med å innse hva som egentlig har skjedd.

-“Det synker ikke inn. Og jeg nekter å tro at noen kan ha lagt ut noe giftig på denne måten. Jeg vil liksom ikke tro det.”

Sara har fortsatt ikke anmeldt episoden til politiet, men hun har løpende dialog med den lokale kommunen som også har engasjert seg i saken. I dagene under uken har hun hengt opp lapper i Härrljunga der hun ønsker å opplyse andre hundeeiere om hva som har skjedd.

-“Fortsatt har jeg egentlig ikke fortalt dette til så mange, det har vært litt vansklig. Folk undrer alikevel om hva det er som har skjedd, og historien har begynt å spre seg. Men fortsatt kan jeg ikke forstå dette. Jeg forstår ikke at det har hendt. Og jeg kan ikke tro at folk kan være villige til å gjøre slik, og ramme uskyldige folk og hunder på denne måten. Jeg kan ikke tro det. Men jeg er kanskje naiv?”

Chäferen Xombie ble tre år og to dager. Den svært tragiske episoden er dessverre enda et eksempel på at hunder blir forgiftet av Ethylene Glycol i Sverige. Samtidig er hendelsen også en bekreftelse på at det fines en gruppe mennesker som er villige til å strekke seg svært langt for å avlive ulv. Med overveiende sannsynlighet har hunden spist et mindre stykke åte tillsatt konsentrert gift. Mye tyder på at ulvemotstandere stadig benytter mer kyniske metoder for å avlive ulv. Av redsel for å bli avslørt ved forgiftning av større stasjonære åter, tyder stadig mer på at enkelte personer kaster mindre stykker med kjøtt/farse ut i terrenget fra veger på utvalgte plasser. Denne metoden etterlater heller ikke de samme tydlige sporene etter gjerningspersoner som de tidligere giftåtene man benyttet gjorde, noe som gjør at man ikke løper like stor risiko for å bli avslørt. Handlingene virker også å være en del av en eskalerende ulvemotstand i Sverige, i kjølvannet av stammens store vekst og utbredelse.

I Norge venter politiet i Follo fortsatt på svar i fra statens rettstoksikologiske institutt etter at det ble gjort funn av et mistenklig kjøttstykke i Eidsberg i Østfold, kort tid tilbake. Etterforsker i saken Ellen Birgitte Brekke ved politistasjonen i Ski opplyser at de fortsatt venter på svar. Det kjøttfarse-aktige stykket som ble funnet i nærheten av et ulvespist elg-kadaver hadde en vekt på 640 gram, og ble betegnet av Brekke som “innsatt med kjemikalier”.

kilde:http://www.rovdyrdebatt.org/index.php?option=com_content&view=article&id=497%3Aqxombieq-dode-etter-glycolforgiftning&catid=1%3Asiste-nytt&Itemid=1

SKUDDPREMIE

Skuddpremie på fugler – et gufs fra fortida

Av Anne Kolstad og Ingar Jostein Øien (05.01.2012)

Ordninga med fellingstilskudd er arv fra en tid hvor arter ble delt inn i «nyttedyr» og «skadedyr». I dag er det anerkjent at alle arter har en egenverdi. De siste årene har det vært en økning i innføring av skuddpremier. NOF har nylig påklaget et vedtak om skadefelling i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag.

Nøtteskrika er en vakker kråkefugl og en populær gjest når den av og til besøker fuglebrettet. (Opphavsrett: Morten Vang)

Skjæra er en flott fugl og et trivselsmoment ved bebyggelsen. Det er mange som setter pris på å ha denne fuglen rundt seg. (Opphavsrett: Lars Løfaldli)

Å se på arter som «nyttedyr» eller «skadedyr» er en gammeldags forestilling. Før mente man at «skadedyr» som ikke hadde noen nytteverdi for mennesker burde fjernes. Dermed ble det innført belønning for å ta livet av slike dyr. Skuddpremieordninger har ingen begrensning og målet er gjerne å drepe så mange individer som mulig. I Hå kommune på Jæren førte innføring av en skuddpremie på 15 kr. pr. fugl i jaktsesongen 2010/2011 til at det ble skutt 5 ganger så mange kråker som før skuddpremieordninga ble innført. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at det også på landsbasis ble skutt 15 % flere kråker denne sesongen. Skuddpremie på kråkefugler kan bidra til å øke faren for at fredede forvekslingsarter som kaie og kornkråke også blir skutt. Flere av artene det tidligere var skuddpremie på har hatt kraftig bestandsnedgang og er nå fredet. Hubroen er et eksempel på en slik art. Før ble det gitt penger til utrydding av hubro, i dag brukes det store ressurser for å bevare de som er igjen.

Vi har nå tilstrekkelig kunnskap om hvordan naturen henger sammen til ikke lenger å kategorisere artene som enten nyttige eller unyttige. Det er akseptert at alle arter har en egenverdi, og at alle arter har en plass i økosystemet. Målet med naturmangfoldloven er å sikre at alle arter skal forekomme i naturlige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Å innføre skuddpremie på predatorer generelt er en for enkel løsning på komplekse problemstillinger. Dette bidrar også til å gi noen arter et ufortjent dårlig rykte. I dag er det vanligst å innføre skuddpremie for mink, rev og kråkefugler, men en kan ikke skjære disse artene over samme kam. Mink er en fremmed, innført art i Norge, forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven gjelder ikke fremmede organismer, som tvert i mot skal bekjempes. Voksne rødrever har nesten ikke hatt naturlige fiender siden toppredatorene nesten ble utryddet. Kråkefugler blir derimot predatert av blant annet hønsehauk, kongeørn og hubro. I så måte vil gode bestander av kråkefugler være en viktig næringsressurs gjennom vinteren blant annet for den sterkt utrydningstruete hubroen. Det er også betydelig konkurranse og predasjon både mellom og innen de ulike kråkefuglartene.

Beskrivelser av kråkenes bestandsutvikling bygger oftere på subjektive antagelser og forutinntatte oppfatninger enn på vitenskapelig kunnskap, og utsagn som «uvanlig», eller «kunstig høye» bestander har ikke rot i virkeligheten. Siste tilgjengelige data fra hekkefuglregistreringer viser at det av kråkefuglartene bare er ravn som har hatt en positiv bestandsutvikling. Siden dette er en art som hevder territorier vil det kun være et begrenset antall par som kan hekke, og derfor er det heller ingen grunn til å frykte at det skal bli for mange ravner. Både ravn, kråke og skjære er viktige reirbyggere for rovfugler og ugler som ikke bygger egne reir. Kråkefuglene har generelt hatt stabil bestandsutvikling nasjonalt. Trekkdata fra fuglestasjonene viser færre trekkende kråker de senere årene. Endring i kråkenes trekkmønster kan være en årsak til dette, det antas at færre kråker trekker ut av landet og at flere overvintrer. På vinteren samles kråker fra store avstander rundt gode fødekilder, særlig ved kysten. Det er kjent at kråker som har overvintret ved kysten av Nordland og Troms har kommet helt fra Sverige. Også ellers i året samler kråkene seg i mindre flokker for felles overnatting. Slike ansamlinger av kråkefugler kan bidra til å skape et feilaktig inntrykk av store kråkefuglbestander.

Skuddpremie kan kun innføres for arter som gjør skade. Begrunnelsen for innføring av skuddpremie på kråkefugler er gjerne at disse artene forårsaker reproduksjonssvikt hos jaktbare hønsefuglarter. NOF godtar ikke at naturlige forekommende fuglearter generelt regnes som «arter som gjør skade». Krigen mot kråkene har opp gjennom historien blusset opp gjentatte ganger etter nedgang i småviltbestandene. Jegermiljøer har brukt mye tid og krefter på kampanjer for å redusere kråkebestandene, men dette har hittil betydd stor innsats til liten nytte. Hønsefuglene er tilpasset en viss predasjon og den negative påvirkningen fra kråkefuglene er liten. Å redusere jaktuttaket av rype ville trolig hatt bedre effekt på rypenes bestandsutvikling. En ny studie på radiomerkede liryper fra 2011 viser at jaktuttaket ikke bør ligge på mer enn 15 % av bestanden. Tidligere trodde man at det kunne skytes ubegrenset fra en rypebestand uten å påvirke den negativt, og helt til nå har mange ment det var greit å skyte så mye som 30 % av bestanden.

De siste årene har flere kommuner innført skuddpremieordning. Hønsefuglbestandene har vært lave og Norges Jeger- og Fiskerforbund har hatt økt fokus på småpredatorjakt. Etter at fylkeskommunene overtok myndighet for innføring av skuddpremieordningen har flere fylkeskommuner delegert myndighet ned til den enkelte kommune, noe som kan ha bidratt til at flere kommuner har innført ordninga. Tidligere var det fylkesmannen som hadde myndighet til å innføre skuddpremie. Ved innføring av skuddpremie er målet å påvirke naturmangfoldet i kommunen. Slike tiltak må derfor være vurdert i henhold til naturmangfoldloven. NOF har nylig påklaget et vedtak i Stjørdal kommune hvor skuddpremie ble innført uten slike vurderinger. Vi anbefaler våre fylkesavdelinger å påklage lignende vedtak i sine kommuner.
Kilde:http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=953

"Venner",eller ikke......

Med det samme jeg er i gang ,mine venner…..Dere vet at jeg ikke ønsker noen død over ulven. Dere vet også at jeg kan ta meg den frihet å prate med både motstandere av ulv ,og vernere av ulv. Det har jeg tenkt fortsette med,uten å være redd for å miste venner. De som vil slette meg,fordi jeg prater på begge sider,om det er noe jeg reagerer på,får bare gjøre det ! Jeg godtar uansett ikke “venner” som nærmest kaller meg en sviker fordi jeg prater med noen som har en annen mening eller livsstil ! Fikk en forespørsel på chat ,hva jeg gjorde på en motstanderside,og at mange hadde blitt skuffet,mistet respekt for meg,og ikke minst,ville slette meg…… GREIT ! De som kjenner meg vet hvem jeg er. Jeg prater på vegne av dyret først og fremst. DET er hva det dreier seg om. Ingen bør tro noe annet,eller at jeg "tilhører"noen som helst…….Beklager om noen har misforstått meg,og de som ikke ønsker meg på vennelisten av slike grunner,sier jeg takk til for det som var. No hard feelings !!!!

God Jul.

Ønsker alle med og mot debatanter en fredlig og god jul.

Er det flere kråker nå enn før?

Når nettene blir lange og kulda setter inn, samler kråkene seg i store
flokker. De største samlingene finner vi vinterstid, midt på dagen, ved
søppelfyllinger og i fjæra. Om kvelden samles de på faste plasser for felles
overnatting i tette fl okker i skogholt og tregrupper i byer og tettsteder. De
store, støyende kråkeflokkene vinterstid kan lett få oss til å tro at det har
blitt mange flere kråker. Men har det egentlig det?
Undersøkelser har vist at hekkebestander av kråke er meget stabile fra
år til år. De verste fiendene et kråkepar har, er andre kråker. Hvis
bestanden er tett, plyndrer kråker reirene til hverandre, og få unger
kommer på vingene. Med mindre tette bestander er det mindre plyndring,
og bestanden øker igjen. For å kunne hekke må hvert kråkepar ha et
hekketerritorium. Det er hard kamp om territoriene, og mange kråker får
ikke hekke i det hele tatt. Disse danner flokker. Så snart et territorium blir
ledig, rykker paret med høyest rang inn.
For mange kråker er vinteren en flaskehals. De kommer seg ikke
gjennom vinteren hvis de ikke greier å finne nok mat. Kråkene er altetende
og klarer å nyttiggjøre seg mye av avfallet vårt. Vi produserer riktignok
mer avfall enn før, men avfallsbehandlingen har blitt forbedret og er mer
sentralisert. Med mer effektiv innhøsting av korn og pløying av åkrene om
høsten er det mindre spillkorn til kråker og andre fugler. Det er derfor ikke
sikkert at det er mer mat tilgjengelig for kråkene nå enn tidligere. Når vi
har inntrykk av at det er mange flere kråker nå enn før, er det kanskje mest
fordi det skjer en sentralisering hos kråkene, akkurat som hos oss.
http://web2.gyldendal.no/nyhetsbrev/vgs/mai/naturfag/pdf/Senit%20naturfag%20for%20SF_kap1%20.pdf

UØNSKEDE ARTER. Kan rødrev,oter og rovfugl være et mere effektivt middel mot disse artene enn våre metoder.

Foto:rovdyrdebatt

Direktoratet for Naturforvaltning har kommet med en ny handlingsplan mot mink. Fellefangst og annen jakt klarer ikke å fjerne arten. Kan rev,oter og ørn gjøre jobben bedre. Ifølge Norsk ornitologisk forening vil minkbestandene reduseres eller forsvinne i områder der oteren går fram i antall.

Mink som fanger krykkje.
Foto © Terje Kolaas
Minken er en av hovedårsakene til at bestanden av en rekke truede fuglearter går tilbake. En ny handlingsplan skal bidra til å begrense skadene forårsaket av denne fremmede arten i Norge.
Mink blir drept og til dels spist av andre arter, som
Oter (Lutra lutra), rødrev (Vulpes vulpes), mår (Martes
martes), hubro (Bubo bubo), kongeørn (Aquila
chrysaetos) og havørn (Haliaeetus albicilla). Dette
påvirker minkens aktivitetsmønster og habitatbruk
og har innvirkning på bestandsutviklingen. Mink er
rovdyr og har høyere konsentrasjoner av miljøgifter
enn smågnagere eller fisk. For arter som hubro og
havørn, hvor mink utgjør en vesentlig del av dietten,
kan negative konsekvenser av dette være at miljøgifter
hoper seg opp i kroppen. Dette kan føre til at
disse artene får redusert hekkesuksess som følge
av at eggskallet blir skjørt og eggene knuses under
ruging. Minkskrotter skal derfor ikke kastes i naturen.
Hele handlinsplanen :http://www.dirnat.no/content/500039938/Skal-bekjempe-fuglerover

Send en frivlig SMS og støtt vårt arbeid!

Som noen sikkert legger merke til så er det nå mulig å støtte driften av Rovdyrdebatts nettsider via mobiltelefonen. Dette er så enkelt som “frivlig medlemsstøtte” og er registrert under kampanjen Roviltets Røst.

Tjenesten er levert til nettportalen Rovdyrdebatt.org samt ORIGO delen av denne siden. De inntekter som skulle komme inn som ren støtte, vil uavkortet gå til drift av eksisterende portaler, samt gjøre nettsidene bedre.

Hvis man ønsker å gi sin støtte, så støtter man altså driften av Rovdyrdebatts portaler der disse koster penger. Pr i dag er størstedelen av utgiftene konsentrert rundt rovdyrdebatt.org. I tillegg til dette er det noen minimale kostnader rundt rovdyrdebatt på ORIGO. Dette er utgifter i form av domeneregistrering, webhotell, software, og fjerning av reklamebannere.
Alt innholdet på nettsidene er fremskaffet av flere personer, som ingen har økonomiske hensikter eller fortjenester rundt dette.

Frem til denne tjenesten kom på plass har ingen av Rovdyrdebatts portaler hatt noen form for økonomisk støtte. Alt innhold er satt på plass av de respektive personene bak nettsidene, og alt dette arbeidet er gjort / -gjøres fortsatt av engasjerte personer igjenom store deler av den daglige fritiden.

SMS-tjenesten er selvsagt kun for de som ønsker å vise at de setter pris på nettsidene og arbeidet som legges ned. Utover dette vil selvsagt sidene driftes som før.

SMS-tjenesten leveres av Vianett AS