Rovdyrdebatt er nr. 52 blant ukens mest aktive soner.


Bookmark and Share

Rovdyrdebatt FORSIDE

SKUDDPREMIE

Skuddpremie på fugler – et gufs fra fortida

Av Anne Kolstad og Ingar Jostein Øien (05.01.2012)

Ordninga med fellingstilskudd er arv fra en tid hvor arter ble delt inn i «nyttedyr» og «skadedyr». I dag er det anerkjent at alle arter har en egenverdi. De siste årene har det vært en økning i innføring av skuddpremier. NOF har nylig påklaget et vedtak om skadefelling i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag.

Nøtteskrika er en vakker kråkefugl og en populær gjest når den av og til besøker fuglebrettet. (Opphavsrett: Morten Vang)

Skjæra er en flott fugl og et trivselsmoment ved bebyggelsen. Det er mange som setter pris på å ha denne fuglen rundt seg. (Opphavsrett: Lars Løfaldli)

Å se på arter som «nyttedyr» eller «skadedyr» er en gammeldags forestilling. Før mente man at «skadedyr» som ikke hadde noen nytteverdi for mennesker burde fjernes. Dermed ble det innført belønning for å ta livet av slike dyr. Skuddpremieordninger har ingen begrensning og målet er gjerne å drepe så mange individer som mulig. I Hå kommune på Jæren førte innføring av en skuddpremie på 15 kr. pr. fugl i jaktsesongen 2010/2011 til at det ble skutt 5 ganger så mange kråker som før skuddpremieordninga ble innført. Tall fra statistisk sentralbyrå viser at det også på landsbasis ble skutt 15 % flere kråker denne sesongen. Skuddpremie på kråkefugler kan bidra til å øke faren for at fredede forvekslingsarter som kaie og kornkråke også blir skutt. Flere av artene det tidligere var skuddpremie på har hatt kraftig bestandsnedgang og er nå fredet. Hubroen er et eksempel på en slik art. Før ble det gitt penger til utrydding av hubro, i dag brukes det store ressurser for å bevare de som er igjen.

Vi har nå tilstrekkelig kunnskap om hvordan naturen henger sammen til ikke lenger å kategorisere artene som enten nyttige eller unyttige. Det er akseptert at alle arter har en egenverdi, og at alle arter har en plass i økosystemet. Målet med naturmangfoldloven er å sikre at alle arter skal forekomme i naturlige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Å innføre skuddpremie på predatorer generelt er en for enkel løsning på komplekse problemstillinger. Dette bidrar også til å gi noen arter et ufortjent dårlig rykte. I dag er det vanligst å innføre skuddpremie for mink, rev og kråkefugler, men en kan ikke skjære disse artene over samme kam. Mink er en fremmed, innført art i Norge, forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldloven gjelder ikke fremmede organismer, som tvert i mot skal bekjempes. Voksne rødrever har nesten ikke hatt naturlige fiender siden toppredatorene nesten ble utryddet. Kråkefugler blir derimot predatert av blant annet hønsehauk, kongeørn og hubro. I så måte vil gode bestander av kråkefugler være en viktig næringsressurs gjennom vinteren blant annet for den sterkt utrydningstruete hubroen. Det er også betydelig konkurranse og predasjon både mellom og innen de ulike kråkefuglartene.

Beskrivelser av kråkenes bestandsutvikling bygger oftere på subjektive antagelser og forutinntatte oppfatninger enn på vitenskapelig kunnskap, og utsagn som «uvanlig», eller «kunstig høye» bestander har ikke rot i virkeligheten. Siste tilgjengelige data fra hekkefuglregistreringer viser at det av kråkefuglartene bare er ravn som har hatt en positiv bestandsutvikling. Siden dette er en art som hevder territorier vil det kun være et begrenset antall par som kan hekke, og derfor er det heller ingen grunn til å frykte at det skal bli for mange ravner. Både ravn, kråke og skjære er viktige reirbyggere for rovfugler og ugler som ikke bygger egne reir. Kråkefuglene har generelt hatt stabil bestandsutvikling nasjonalt. Trekkdata fra fuglestasjonene viser færre trekkende kråker de senere årene. Endring i kråkenes trekkmønster kan være en årsak til dette, det antas at færre kråker trekker ut av landet og at flere overvintrer. På vinteren samles kråker fra store avstander rundt gode fødekilder, særlig ved kysten. Det er kjent at kråker som har overvintret ved kysten av Nordland og Troms har kommet helt fra Sverige. Også ellers i året samler kråkene seg i mindre flokker for felles overnatting. Slike ansamlinger av kråkefugler kan bidra til å skape et feilaktig inntrykk av store kråkefuglbestander.

Skuddpremie kan kun innføres for arter som gjør skade. Begrunnelsen for innføring av skuddpremie på kråkefugler er gjerne at disse artene forårsaker reproduksjonssvikt hos jaktbare hønsefuglarter. NOF godtar ikke at naturlige forekommende fuglearter generelt regnes som «arter som gjør skade». Krigen mot kråkene har opp gjennom historien blusset opp gjentatte ganger etter nedgang i småviltbestandene. Jegermiljøer har brukt mye tid og krefter på kampanjer for å redusere kråkebestandene, men dette har hittil betydd stor innsats til liten nytte. Hønsefuglene er tilpasset en viss predasjon og den negative påvirkningen fra kråkefuglene er liten. Å redusere jaktuttaket av rype ville trolig hatt bedre effekt på rypenes bestandsutvikling. En ny studie på radiomerkede liryper fra 2011 viser at jaktuttaket ikke bør ligge på mer enn 15 % av bestanden. Tidligere trodde man at det kunne skytes ubegrenset fra en rypebestand uten å påvirke den negativt, og helt til nå har mange ment det var greit å skyte så mye som 30 % av bestanden.

De siste årene har flere kommuner innført skuddpremieordning. Hønsefuglbestandene har vært lave og Norges Jeger- og Fiskerforbund har hatt økt fokus på småpredatorjakt. Etter at fylkeskommunene overtok myndighet for innføring av skuddpremieordningen har flere fylkeskommuner delegert myndighet ned til den enkelte kommune, noe som kan ha bidratt til at flere kommuner har innført ordninga. Tidligere var det fylkesmannen som hadde myndighet til å innføre skuddpremie. Ved innføring av skuddpremie er målet å påvirke naturmangfoldet i kommunen. Slike tiltak må derfor være vurdert i henhold til naturmangfoldloven. NOF har nylig påklaget et vedtak i Stjørdal kommune hvor skuddpremie ble innført uten slike vurderinger. Vi anbefaler våre fylkesavdelinger å påklage lignende vedtak i sine kommuner.
Kilde:http://www.birdlife.no/naturforvaltning/nyheter/?id=953

Vist 199 ganger. Følges av 9 personer.

Kommentarer

Forferdelig å lese om skuddpremie på fugler! Tenk å få pengepremie for å skyte ei kråke f.eks.? BLODPENGER rett og slett…..

Veldig nyttig lesing, Eva! Mennesket må slutte med “jeg-vet-best”-holdningen sin. I de aller fleste tilfellene er det naturen selv som “vet best”. Å prøve å regulere dette etter kommune- og/eller fylkesgrenser er i beste fall fryktelig naivt. Kråkefugler er fantastiske renovatører som gjør stor nytte!

Det er sant Mostly.I tillegg er det jo andre som nytter seg av kråkefugler som mat.De nevnte i artikkelen og jaktfalken tar også kråke.Det har jeg bilde av,(ikke digitalt) som en ivrig fugletitter tok her.Alle arter har sin rolle.

“Begrunnelsen for innføring av skuddpremie på kråkefugler er gjerne at disse artene forårsaker reproduksjonssvikt hos jaktbare hønsefuglarter.”
JAKT,JAKT,JAKT OG MAT, MAT, MAT noen som kjenner igjen de argumentene?

Det er riktig det, Eva! Presenterte ikke Kjetil H et bilde av en falk eller hauk som hadde forsynt seg med en kråke her for ikke så lenge siden? Spis og bli spist, det er naturens regel, det. Alle arter har sin rolle; det er bare mennesket ved hjelp av sin teknologi som overspiller sin rolle inntil det tragiske!

Fin artikkel Eva. Her i lokalavisa kunne vi i går lese om beverjakt. I Askim er det faktisk 10 (!) beverhytter og de regner med en bestand på 40 (!) individer!!
Disse gjør selvsagt “stor” skade, og for første gang åpnes det altså for jakt innenfor vald. (Tidligere har det kun vært skadefelling.)
Mellom 20-30% av bestanden kan forsvarlig felles og da snakker man altså om en 8 – 10 dyr.
Dette er således historisk for Askim, for de to andre kommunene Hobøl, (som får skyte 15) og Spydeberg, (som kan felle 25) ligger begge innenfor samme område, og har drevet med dette en god stund allerede.
Vet ikke hvorfor jeg nevnte dette, men kom bare på det nå da jeg leste ordene “kunstig høye bestander”. For hvem da tør jeg spørre?

Bakgrunnen for skuddpremiene er at kråkene gjør skade på andre fuglearter. I Hå dreier det seg om at den truer bestanden av vipe, som er det mest populære vårtegnet på Jæren. Vipen er også på den såkalte rødlisten over truede fuglearter.
– Det er ikke tvil om at kråken gjør en del skade på på andre fuglearter, sier Anders T. Braa i fylkesmannens miljørvernavdeling i Rogaland.

Ja for hvem Annema,ikke vanskelig å gjette.Synes også å huske at Kjetil hadde bilde.Her har jeg tatt bilde av bildet med mobilen.Orginalen er tatt av Ståle Dahlberg.

Jeg skal ikke forsvare skuddpremier, men rett avskytning i form av jakt er nok mer effektivt og helse bringene enn det kan virke til i første omgang. Her nok den største årsaken til jakt at en del arter blir sett på som problem for mennesker når antallet blir høyt. Årsakene til at de sees på som problem kan være så mangt, alt fra møkk på bilen til hull i plenen. Jakt generelt er med på å forhindre overbefolkning av jaktbare arter. Vi vet alle hvordan naturen tar livet av kolonier med mus eller rotter. Det kommer sykdommer og nesten hele kolonien dør av dette. Slik ønsker generelt ikke mennesket å ha det da disse sykdommene kan spres til mennesker ala svartedauen. Jakt er med på å forhindre slike hendelser på en rekke arter. Jakt er ikke bare dette, men dette er også en grunn for jakt.

For å si det litt provokatorisk; det er bare homo sapiens det finnes “kunstig høye bestander” av. Hadde vi klart å holde fingrene (og rifla) litt mer fra fatet, så har vel også beveren sine naturlige predatorer.
Mennesket jakter ikke lenger i konkurranse med andre toppredatorer for å skaffe seg mat til å overleve. Trofeene og “moroa” ved selve jakten er blitt det viktigste. Det moderne mennesket får en rikelig middag av 1-200 gram rent kjøtt. Jeg har prøvd å regne ut hvor lenge en hel elg og en hel hjort pluss et knippe ryper vil vare for en familie på 2, 3 eller 4. . . .

Er nok klar over dette Frode.Men hovedårsaken til vipas tilbakegang er ikke kråker.Så det blir kunstig åndedrett en stund.

Som det står i artikkelen er dette også en ulempe med skuddpremie:“Skuddpremieordninger har ingen begrensning og målet er gjerne å drepe så mange individer som mulig.”

Da kan du jo begynne med meg Ranveig.
Tullete kommentar.

Jo, men deres handlinger og tenkemåte er også “tullete” …

Har aldri direkte eller indirekte uttrykket at jeg ønsker mennesker drept. Det gjør du her. Så vær så snill og argumenter den uttalelsen slik at du kommer ut av det med æren i behold.

Ære diskuterer jeg ikke hvor som helst og med hvem som helst!

Nei det tror jeg på..

Stort sett alt som er gjort for og øke bestanden av rovdyr kan også kalles kunstig åndedrett Eva. Mener og huske at du var for skuddpremie på mink i områder rundt fuglefjell og områder med truede fuglebestander. Og som Tor kommer innom, så gjør et redusert antall av f.eks kråke at smittepresset reduseres og en får en sunnere bestand. Som det står i artikkelen så er trekkruter og overvintringsmønster. En av grunnene er tilgang på mat. Spesielt rundt avfallsplasser, og der vil smittepress være prekært og en reduksjon av bestandene der vil være en helsemessig gevinst for de gjenværende. Tar en for seg rev så er den en stor predator på mange arter fra rådyr i størrelse og nedover. Og igjen ved en for stor bestand så øker smittepress og fare for utbrudd av skabb.
“_Trofeene og “moroa” ved selve jakten er blitt det viktigste”_ Mostly. Det gjelder kansje for enkeltpersoner men for de fleste er det mye mer med jakta en trofeer. De aller fleste jegere har faktisk bedre greie på både natur og større respekt for viltet en folk som ikke jakter.
Og Lisbeth, du har tydlig dårlig med argumenter når du konsekvent må ty til det samme gang etter gang. Mat er faktisk viktig for folk, og mange henter faktisk store deler av kjøttet sitt fra skogen i form av forskjellige vilt. (meg inkludert) Dette er kjøtt av høy kvalitet og produsert på en miljøvennlig måte. Som aktiv jeger blir det derfor en naturlig ting og vurdere bestandene av forskjellige predatorer, er det stor bestand av en art(og lovlig og jakte på den) så er det en naturlig del og også jakte på den for og lette predatortrykket på både jaktbare og ikke jaktbare arter.

Nå er det ikke jeg som alltid maser om denne maten da vet du Frode, det klarer folket på motsatt side til gangs.Hvis du ikke forsto kommentaren min så deg om det, tydelig at andre gjorde det.
Og siden det virker som en utbredt oppfatning at vi på vernesiden verken jakter, spiser kjøtt eller har fulle frysere så må jeg bare beklage at det ikke er virkeligheten for en del av oss, inkludert meg selv.
I mine øyne er det stor forskjell på jakt og jakt med skuddpremie.

Mener også å huske at jegernes "manglende"evne til å holde f.eks.hjorteviltstammene lave nok(for vernerne)blir brukt i mot oss stadig…….
Jakter vi,er det galt…..
Jakter vi for lite er det jammen galt det også!!!

Jeg er for jakt på mink ,ja.Det er en art som ikke tilhører norsk fauna.Men ikke i yngletid.Jeg er heller ikke imot jakt,jeg har jaktet selv. Dette er skuddpremie på fugl det snakkes om,fugler som har naturlig tilhørighet her.Det er sant at forvaltningen driver med kunstig åndedrett,se bare fjellreven.Jeg støtter ikke alt dette.Får næringskjeden være komplett regulerer ting seg selv.

Jeg kjenner mange på vernesiden som jakter, kjenner nesten ingen veggiser, så setter ikke folk i bås av den grunn Elisabeth.
Forskjellen i jakt med og uten skuddpremieder ligger i og kunne styre et uttak av arter som normalt ikke blir prioritert av jegere. Og hvis du tenker på hvorfor de ikke blir prioritert er det nettopp pga. at de ikke er “brukbare” til mat eller pels. Og en skuddpremie som her var nevnt på 15 kr pr. kråke dekker jo ikke mer en amunisjonen.

Si meg en ting.Mener dere som synes skuddpremie er greit at det som står i artikkelen er “dikt og forbainna løgn”,at det ikke er dette som er den største årsaken til skuddpremier. Sitat:Begrunnelsen for innføring av skuddpremie på kråkefugler er gjerne at disse artene forårsaker reproduksjonssvikt hos jaktbare hønsefuglarter. NOF godtar ikke at naturlige forekommende fuglearter generelt regnes som «arter som gjør skade». Krigen mot kråkene har opp gjennom historien blusset opp gjentatte ganger etter nedgang i småviltbestandene. Jegermiljøer har brukt mye tid og krefter på kampanjer for å redusere kråkebestandene, men dette har hittil betydd stor innsats til liten nytte. Hønsefuglene er tilpasset en viss predasjon og den negative påvirkningen fra kråkefuglene er liten. Å redusere jaktuttaket av rype ville trolig hatt bedre effekt på rypenes bestandsutvikling.

Det er utrolig “farget” for og få en “negativ” vinkling. Og unngår med vilje andre men like viktige grunner. Dette for og selv kunne styre debattgrunlaget. Så et ærlig svar på spørsmålet er nei, men de utelater også deler av fakta.

“Å redusere jaktuttaket av rype ville trolig hatt bedre effekt på rypenes bestandsutvikling.”
Hvis du leser litt om årets jakt så har mange områder ikke hatt rypejakt eller hatt en sterkt redusert jakt i år. De aller fleste områdene har også i lang tid hatt begrensning på antall ryper som felles.

Jeg tror på artikkelen Eva, men som Frode sier tror nok andre grunner er like store. Jeg tror ikke grunnen til skuddpremie på disse fuglene er tvunget igjennom hos forvalter organisasjon alene pga reprod hos hønsefugler.

Nu har jeg ikke sjekket opp hvor mange ganger skuddpremie innføres pga å redde andre arter eller hindre smitte pga at det samler seg gjenger over menneskelig søppel. Men det ser da ut som NOF har gjort det og funnet at i de aller fleste tilfeller er det pga predasjon på jaktbar hønsefugl.Det er vel også verd å vite at har større rovfugl kråka som føde minsker også predasjonen på hønsefugl av større rovfugler.Dette er jo et naturlig samspill mellom arter og det er nok andre årsaker til at naturlige bestander av fugler og dyr minker eller forsvinner.Som oftest er det mennesket som er årsaken,på den ene eller den andre måten. Og da går vinklingen også den veien.

I forhold il kråkrfugler er vel menneskelig avfall nok til å få en kunstig høy bestand pga mat tilgang?

Tar en for seg kråke så er det ihvertfall ikke bare med tanke på hønsefugler det blir jaktet på den. Ofte er det også klager fra naboer til fyllinger som klager. Måker er kjent for og spre innvoldsorm og med jevne mellomrom blir bestander skutt ned, spesielt ved badeplasser. Kan tenke meg at det med hønsefugler ikke er med i mer en halvparten av begrunnelsene. Men som jeg skrev så kan det bli en bedre artikkel ved og overse detaljer.

Pga et godt lemenår har rypebestanden tatt seg opp enkelte steder.Men det har gått nedover med rypebestandene, og det kan være mange årsaker til det.Vi kjenner ikke alle disse årsakene heller pr idag.Derfor er jakta redusert.Jeg kjenner jegere som av egen fri vilje ikke jakter i områder de kan jakte, for å spare fuglene.
Artikkelen har tatt for seg hovedårsaken til de fleste skuddpremier.Da er det logisk at dette blir temaet.
Tor ,de er ikke tvunget gjennom alene pga hønsefugl,men i de fleste tilfeller er det grunnen,og jeg går sterkt utifra at ornitologforeninga har undersøkt før de satt det på trykk.

Rypebestanden er heldigvis på tur opp enkelte steder, men desverre ikke overalt. Bla.i området rundt røros ble jakta sterkt forkortet pga for liten bestand.
Uten og ha “forsket” på hvorfor bestanden av rype kolapset har jeg fått forståelse av en for høy bestand og påfølgende sykdom. (en form for innvoldsorm er nevnt som grunn) Har selv ikke jaktet fugl de siste 5 årene, men tror det blir storfugljakt på meg neste år. Har en flott bestand i området der jeg bor.

Frode,der har du også en ulempe med skuddpremie.Det kan skytes uten forbehold,det er ingen kvoter.Å skyte ned hele bestander av måke pga bading kan få konsekvenser senere.Sjøfuglene er idag truet.Det er jo også slike ting artikkelen fokuserer på.Fra DN:
Fra sårbar til sterkt truet
I en studie som omfatter nordområdene fikk 325 krykkjer (Rissa tridactyla) satt på lysloggere i Norge, Russland, Danmark, Storbritannia, Færøyene, Island, Grønland og Canada i 2008 og 2009. Bakgrunnen for prosjektet var den urovekkende store nedgangen i bestanden av krykkje i en årrekke. Fra 2006 til 2010 er artens status i Rødlista blitt endret fra sårbar (VU) til sterkt truet (EN).

Utgangspunktet for skuddpremier er vel for å få folk til å jakte på arten som Frode skriver her. Finnes det andre virkemetoder så hadde det vært enda bedre.
Selv har jeg jaktet en del rev jeg har sett på dette som forvaltning av reven. Hoved grunn for å unngå skabb som smitter fort over til hunder.
Jeg vil også angripe forvalter organet som evt godkjenner skuddpremier i steden for jegeren. Om det er berettiget i forhold til årsaker vet jeg egentlig ikke nok om til å uttale meg.

Ranveig Frøvik viser igjen hva som bor i endel av rovdyrelskerne,og har fjernet seg helt fra normal holdning til andre mennesker.
Jeg har til dags dato aldri sett at noen fra rovdyrmotstandersiden har ønsket livet av mennesker,mens derimot på tilhengersiden kryr det av slike perverse uttalelser.

Jeg gremmes!!!!

Uten forbehold er feil. Skuddpremier er artspesifike. Du har rett i at det ikke er kvote. Men i de fleste tillfeller der skuddpremie innføres er bestanden så stor at en vesentlig reduksjon tåles uten og sette arten i fare. Og avslutte skuddpremien er også raskt gjort og gjenomføre hvis det skulle være behov for det.
De tilfellene jeg har hørt om måkejakt har det vært gråmåke og fiskemåke. Altså ganske livskraftige bestander.

Skulle ønske du hadde rett Frode ,men desverre.Fiskemåken er nok havna på rødlista den også,sammen med flere:I Rødlista 2010 er tre nye sjøfugler rødlistet (alke, fiskemåke og havhest). Samtidig har tre av artene som alt var rødlistet i 2006 blitt oppgradert til mer alvorlige kategorier (teist, polarlomvi og krykkje).
Ellers er jeg klar over at skuddpremie går på art men ikke antall.Det er det som ihvertfall jeg synes blir feil.

Som forslag går det vel og komme med en anbefaling om kvotebegrensning på skuddpremien. Men økonomien tror jeg ikke er avgjørenede for de fleste som jakter på disse artene. Hvis en ser på stattestikk er det ca 40000 kråker som felles hvert år, så noen hundre ekstra pga skuddpremie utgjør ikke store forskjellen.

Selv om jeg personlig mener at skuddpremie ikke er løsningen, så kan jeg gå med på den Frode.Kvotebegrensning. Enig med deg at det ikke dreier seg om økonomi.

Nye bilder