Rovdyrdebatt er nr. 52 blant ukens mest aktive soner.


Bookmark and Share

Rovdyrdebatt FORSIDE

Er det flere kråker nå enn før?

Når nettene blir lange og kulda setter inn, samler kråkene seg i store
flokker. De største samlingene finner vi vinterstid, midt på dagen, ved
søppelfyllinger og i fjæra. Om kvelden samles de på faste plasser for felles
overnatting i tette fl okker i skogholt og tregrupper i byer og tettsteder. De
store, støyende kråkeflokkene vinterstid kan lett få oss til å tro at det har
blitt mange flere kråker. Men har det egentlig det?
Undersøkelser har vist at hekkebestander av kråke er meget stabile fra
år til år. De verste fiendene et kråkepar har, er andre kråker. Hvis
bestanden er tett, plyndrer kråker reirene til hverandre, og få unger
kommer på vingene. Med mindre tette bestander er det mindre plyndring,
og bestanden øker igjen. For å kunne hekke må hvert kråkepar ha et
hekketerritorium. Det er hard kamp om territoriene, og mange kråker får
ikke hekke i det hele tatt. Disse danner flokker. Så snart et territorium blir
ledig, rykker paret med høyest rang inn.
For mange kråker er vinteren en flaskehals. De kommer seg ikke
gjennom vinteren hvis de ikke greier å finne nok mat. Kråkene er altetende
og klarer å nyttiggjøre seg mye av avfallet vårt. Vi produserer riktignok
mer avfall enn før, men avfallsbehandlingen har blitt forbedret og er mer
sentralisert. Med mer effektiv innhøsting av korn og pløying av åkrene om
høsten er det mindre spillkorn til kråker og andre fugler. Det er derfor ikke
sikkert at det er mer mat tilgjengelig for kråkene nå enn tidligere. Når vi
har inntrykk av at det er mange flere kråker nå enn før, er det kanskje mest
fordi det skjer en sentralisering hos kråkene, akkurat som hos oss.
http://web2.gyldendal.no/nyhetsbrev/vgs/mai/naturfag/pdf/Senit%20naturfag%20for%20SF_kap1%20.pdf

Vist 214 ganger. Følges av 12 personer.

Kommentarer

Jeg legger merke til ett-par trær nede ved en barnehage her i byen som det vrimler av kråker i. De stimler sammen i toppen og tar av og til store runder over området i samlet “tropp”.
Men jeg husker også slike store flokker da jeg var liten. Min mor bor 4 meter fra ei jernbanelinje og jeg husker vi satt og så på alle kråkene gjennom stuevinduet, der de samlet seg på strømledningene over linja.
Og så husker jeg jeg så “kråketing” en gang, – og det har jeg husket gjennom alle år siden…
Kråker er smarte fugler.

Fortell litt om “kråketinget” da Annema. At de er smarte fugler er sikkert. Og underholdende er de også. De er i full aktivitet i 3 tia på morgenen,eller natta :),tross mørket.

Èn gang har jeg sett “kråketing” og det husker jeg den dag i dag. Vi var borte ved et Museum i Skien som heter Brekkeparken, og i ett av de store eiketrærne satt det “tusenvis” av kråker… Vi satt på en benk 20 meter unna.
Èn kråke satt stille på bakken under treet, mens kråkene over lagde et “svare leven”. Det varte nok ett-par minutter, og så – plutselig – styrtet alle kråkene ned fra treet og rett på den ene som satt på bakken. Det var over på 2 sekunder, og tilbake lå den død. Hakket ihjel. Raskt og effektivt.
De andre forsvant hvert til sitt og alt ble plutselig helt stille.
En merkelig opplevelse.
Den stakkars døde fuglen hadde antakelig vært syk og hadde ikke hatt sjans til å leve opp.
Derfor sies det vel at det er et slags “bamhjertighets-drap” disse fuglene bedriver når det gjelder “kråketing”.

Ja det var nok en spesiell opplevelse Annema. Fugler og dyr har sin måte å gjøre det på. Det må være mye vi ikke vet om våre medskapninger.

Har sett et slikt “barmhjertighetsdrap” på ei kråke jeg også, det var en veldig trist og uventet opplevelse. Så det rett fra stuevinduet mitt. Hørte noen kråker lagde leven og kikket ut, der var det noen stykker…., og plutselig som på kommando stupte de mot bakken til ei slette lenger ned, det var dyp snø, men jeg så hva de hadde hatt som mål, ei skadet kråke! De hoppet vekk med den langs den brøytede vegen, en trist opplevelse, men som du sier Eva, dyrene har sin måte å gjøre tingene på…

Siden dette skjer, er det sikkert best for den skadde kråka. Raskt og effektivt istedenfor at kråka skulle vandre rundt på bakken i lengre tid,til kansje katta kom…

Ja, eller fryse ihjel pga av matmangel.
Jeg ser ofte kråke her jeg bor, enda det nesten i sentrum.
Pleier å kaste ut en godbit til dem. De er veldig sky nå for tiden.

Ja Eva, og hadde det vært møkkakatta mi hadde den nok ikke fått en rask død nei.

Rolig nå Annema. Nu er nu ei katt bare ei katt og mener ikke noe vondt..du som har prøvd med bjelle har da gjort ditt.
Men det er bra kråkene tar vare på sine egne,på sin måte:))

Håper du er glad i katta di, Anne Ma. selv om du kaller den for “møkkakatt”….? :))

Det er hun nok Anne.Bare jeg som sa til henne i en annen tråd at ho måtte ha kontroll på beistet sitt,hehe..

Ja, da skjønner jeg….unnskyld Anne Ma.!:))) Gjett hva som sitter i et tre og ser på meg? Jo, ei stor kråke!:))
Var å henta noe fett fra pinnekjøtt og heiv ut.:)

Det vanker mye godt i jula:))Jeg mater hver morgen,trenger ingen alarmklokke med kråker rundt.Ingen andre har fått meg opp halv fire om morgenen for å servere frokost.

Så mye å lese, på en svartsøndag, sier det i Trøndelag, for det har hopet seg opp mye som må gjøres. Men det blir jul i år også

Å jada Anne. Tinka er elsket over alt på jord her i huset. :) Hun er så bortskjemt at hun kun vil ha sausen på kattematen. Etter at hun har slikket av den, må jeg kaste resten og gi henne ny porsjon. :) Hun er som en dronning her i huset, – slik katter SKAL være. Men hun er bare en “fordømt” fugledreper! :)

Kråker er noen tøffinger og jeg tror det er like mange nå som før. I allefall herover. De har to steder de samles og der sitter de og ser surt på oss mennesker og andre kryp. De erter kattene og stjeler fuglematen og jeg måtte legge netting over hønsgården for jeg er faktisk ikke villig til å holde kråkene med mat på sommerstid.Jeg har sett dem kjeppjage spurvehauk og hønsehauk og krangle med skjærene og det er alltid kråkene som vinner.Tror jeg har fortalt det før, men for noen år siden tok de noen kyllinger her og samboeren skjøt en av dem. Da ble de borte i to år, men det siste året spesielt er de kommet tilbake. Er et par som hekker like ved og i sommer brukte de å sitte i hver sin bjørk og “kjefte” på meg når jeg holdt på i hagen. Men de er jo artige også fordi de er så intelligente.

Du vet det Anne Ma at en eier ikke en katt, det er den som eier deg. Bare se på de to prakteksemplarene her i huset. Når Dronninga ber oss hoppe så gjør vi det, enten det er menneske eller hund.Maten er et kapittel for seg, det skal være MatMons med kylling og kun to slags boksemat som gjelder. For en tid siden tok jeg feil og kjøpte MatMons med fisk. Dere skulle sett det blikket jeg fikk. Den posen fikk naboen.Jeg hadde planer om et dyrefritt soverom, men tenk, det har Dronninga forandret på:))

Den dronninga di Lisbeth har bukta og begge endene. Når det gjelder kråka så eter de godt i passelig avstand fra hunden som bare jakter katt. Det er jo halvt elghund men mulig den forveksler artene..Kråkene forsto nok ganske raskt at dine høner ikke ble servert på sølvfat til dem. Sikkert et fremmed par som oppdaga et ledig territorium etter de andre forsvant. Hos meg blir de bare flere,greit det da jeg ikke har høner:)

- normalt har jeg både ravn, kråke, skjære, kornkråke og kaie. Men de siste par tre mnd. er skjærene og kaiene forsvunnet. Det har ikke vært mange kråker her, untagen som du skriver, i perioder med større flokker, men nå er det bare noen par tibake. Jeg pleier å mate dem med mus som har fått i fellene.

Her er i alle fall rikelig med skjære, kråke og ravn. Skjæra er en mester i å erte hundene, og stjele maten deres i hundegården. Disse fuglene er veldig smarte, og artige å følge. For ikke lenge siden så gikk jeg tur med hundene, uten at de hadde spist særlig av tørrforet sitt. Når jeg kom tilbake så jeg ei skjære fly ut og inn av hundegården, den hadde tatt alt den dagen, virkelig gjort en storjobb! :)
Jeg har aldri sett “barmhjertighetsdrapene”, ikke hørt om det heller, men intelligensen og fellesskapet rundt dette er slående.

Rødlista sier at det er velig lite dverggås. Dette gjelder hele europa.. Fortjener noe mer oppmerksomhet synes jeg..

Dverggåsa er trua,det er helt riktig. Derfor burde ikke urfolket få drive på med vårjakt nordaførr. Egentlig skulle grågåsjakta kansje forbys,det kunne være lett å sammenblande også med sædgås.

Dverggåsa er ikke en jaktbar art ihht lov.. Kan se her.
Må være noe helt spes hvis de får drive denne noe sted..

Selfølgelig er dverggåsa ikke jaktbar. Kortnebbgåsa er fredet i Deler av Troms og hele Finnmark,grågåsa har begrensninger i Finnmark. I resten av landet er de jaktbare. Men forby den helt for å være sikker,kunnedet ha hjulpet på situasjonen for eventuell sammenblanding? Vårjakta på and som har vært drevet blir vel stoppa håper jeg. Fuglene er drektige og den jakta idag er ingen nødvendighet.

Vårjakta på and er en tradisjonell samisk greie i Finnmark. Det er vel en risiko for å skyte andre arter som ankommer fylket også,deriblant dverggåsa.

Vår jakt er ikke noe bra samme hva for art det er.. Liker ikke å jakte på noe som har avkom som ikke klarer seg selv.

Vårjakta på andefugler i Finnmark+ trekkjakt nedover kontinentet+ en ny jaktsesong på vinteroppholds sted+ samma jakta på vei til Finnmark igjen, har ført til at dvergåsa nesten er utryddet, men ikke kom og si at jegere ikke kan forvalte (bortforvalte).

- om jeg ikke husker helt feil er jakt på alle dyr og fugler i ynglesesongen forbudt, bortsett fra mårhund og mink. Tidligere ble det drevet utstrakt jakt på trost og kråkefugl. Men ettersom folk fikk tilgang til andre matvaner forsvant denne jakta. Sev har jeg aldri jakta på fugl, men er det noen som har erfaring med dette…. evt. hvordan disse smaker?

Det skal være fred i yngletid ja.Men vårjakt på and har samene drevet uansett.Så har vi jo hiuttak av jerv for å spore litt av siden du nevner yngletida.
Jeg har bare spist hønsefugl, både vill og oppdrett.Det holder for min del.

Husker jeg ikke feil er det et par uønskede arter som ikke har ynglefreding.

Ja som Arne sier,mink og mårhund.Det skulle ikke vært lov det heller.Bedre å intensivere jakta ellers i året.

Villsvin også tror jeg. Er jo ikke veldig utbredt enda, men den er her nede. Jakt i yngletid er stygt.

Enig med deg Tor. Hvis jeg ikke tar helt feil er det blitt færre arter som ikke har ynglingsfredning. Men tror at de fleste artene på svartelista har jakt hele året. Tror de fleste jegerne unngår jakt på vår og forsommer. Og regelen med og skyte ungene før mor begynner og bli godt inngrodd hos de aller fleste.
http://www.artsdatabanken.no/artArticle.aspx?m=172&amid=2581

Jeg kommer ikke inn på den linken din Frode.Kan du sjekke den.

Prøv denne PDF. Det er den komplette svartelista.
http://www.artsdatabanken.no/Norsksvarteliste2007_LXfSH.pdf.file

Hva med beverjakt,er forundret over jakttiden der,Fra 1. oktober til 30. april.

Svineri den beverjakta på våren, unger kan vere født og sulter i hjel.

Det hørtes ikke særlig bra ut.Når yngler beveren?

Mai står det skrevet

Er kansje datoen for jaktstopp litt sent.Kan beveren yngle tidligere da siden dette nevnes?

Er ikke så kjent med bever heller Eva, så jeg vet ikke. Er vel kanskje ikke så lett å jakte dem så lenge det er is?

Trodde de ynglet før,men du har rett Tor. Men det forekommer sikkert før og uansett er det jo store fostere i slutten av april .Synes jakttiden er strukket unødvendig langt utover våren.

Fant dette:Jaktsesongen på bever åpnet 1. oktober. Zoolog Roar Solheim ved Agder Naturmuseum mener det er urimelig at den varer ut april måned.

– Grunnprinsippet i fastsettelsen av jakttider er at dyr skal ha fred i yngletida, og det er forbudt å forstyrre dem i denne perioden. Men for beveren gjelder ikke dette. Den er det plutselig greit å skyte når den er høygravid, sier han til Fædrelandsvennen.

http://www.jaktogfiske.net/id/2075.0

Da jaktes det på drektige dyr og noen har muligens fått avkom også. Da må jeg si meg enig med Terje og Fisker her.

Tor du liker ikke jakt i yngletid.Du nevnte villsvin lengre opp i tråden.Jaktes det på den også med unger?

Meget begrenset jakt på vilsvin i Norge da det ikke er mange dyr her. Men den jaktes lovlig hele sesongen i og med at den står på svartelista. Men som jeg har skrevet tidligere så er det godt innarbeidet prinsipp og skyte ungene først.
Bare en liten komentar til beverjakta. En erfaren beverjeger jakter kunn på fjorårsunger på våren for og unngå og skyte en drektig hunn.

Da er det basert på tillit på en måte,eller hva skal en kalle det.Nu vet jeg ikke hvor mange som jakter på disse artene men en bør da la hensynet til dyrene gå først og unngå jakt så sent mot yngletid.Villsvin og andre svartelista dyr skulle også være spart for dette gjennom lovverket.

Har ikke tall, men tror ikke det er mange dyr som blir skutt under vårjakt på bever. Har den meningen at svartelistede dyr der ungene er “synlige” slik som villsvin er greit og jakte på så lenge ungene tas først. Dyr som har hi eller unger som ikke følger mora bør spares til ungene klarer seg selv.

Finnes kråker her jeg bor iallefall, men de er veldig sky:

Frode: Du har rett i at det ikke er mange bevere som blir felt, ihvertfall ikke her i Indre Østfold. I Hobøl f.eks kunne man skyte 15 stk, mens “bare” 5 ble skutt – og i Spydeberg, som får kvoter på som regel 25 dyr, har det aldri vært skutt mer enn 7.
Ellers vil jeg stille deg et spørsmål til dette med at jegerne tar fjorårsunger istedet for drektige hunner:
Hvor lett er det å gjennomføre? Ser man med èn gang hvilke dyr som er drektige f.eks?
Foregår ikke jakten på sene kvelder/ netter?

- mye av hensikten med lovene om jakt er konstruert sånn (tror jeg) at dyra skal ha en rimlig mulighet til å overleve.

Forskjellen ligger i størrelsen på dyra. Men det er selvfølgelig ikke noe en klarer og se første gang en ser en bever. Det blir mye det samme som og kunne skille ei elgkvige fra ei voksen ku. Og selv om jakten foregår tidlig om morgenen og sent på kvelden kreves det et vist lys for også kunne skyte, så med litt erfaring er det ikke problemer og skille disse fra hverandre.

Ok, takk – da vet jeg det.

Nye bilder