Rovdyrdebatt er nr. 52 blant ukens mest aktive soner.


Bookmark and Share

Rovdyrdebatt FORSIDE

Norge på siste plass når det gjelder skogvern.

FNs skogår – også for norsk skog
24.01.2011- AV: SABIMA
2011 er FNs internasjonale skogår, et år vi bør markere ved å fokusere på verdiene i norske skoger. I tillegg til å levere mange essensielle økosystemtjenester som tømmer, rensing av luft, vern mot jorderosjon og flom, karbonopptak og -lagring, er skogen leveområdet til halvparten av de rødlistede artene.

Skogøkosystemene dekker om lag 30 prosent av landarealet på kloden, og er i klimadebatten blitt fremhevet som en viktig løsning med sin unike kapasitet som karbonbinder og karbonlager. Siden det kontinuerlig hogges, er skogene også de økosystemene som slipper ut mest CO2. All hogst fører til utslipp, men verst er avskogingen i andre land som på globalt basis står for 18 prosent av klimagassutslippene, ifølge FNs klimapanel (IPCC).

Norge har i de senere årene markert seg internasjonalt med store pengebeløp til vern av regnskogen, blant annet med REDD-midlene som skal sørge for at store arealer regnskog blir vernet. Midlene bidrar således til å begrense CO2-tap til atmosfæren og bevare biomangfoldet som finnes i disse skogene. Her hjemme bør vi benytte skogåret til å fokusere på vern av norske skoger. Potensialet for å øke karbonfangst og karbonlagring i boreale skoger – som strekker seg gjennom Canada, Russland, Alaska og Skandinavia – vurderes som lavt, men disse skogene utgjør det nest største lageret vi allerede har av karbon på kloden, ifølge Bjerknes senter for klimaforskning ved Universitetet i Bergen. Det meste av dette karbonet er lagret i jorda og måten vi bedriver skogbruk på har stor betydning for hvor mye av dette som slipper ut.

Forskere ved Bjerknessenteret og Skog og Landskap hevder at man med stor skogbruksaktivitet gjennom flatehogstog vedlikehold av grøfter, markberedning og drenering av myrer vil risikere at karbonlagre i jord og myrer frigjøres, slik at klimaregnskapet blir negativt. Dette gjelder enten man avvirker skog på ordinær måte eller til bioenergi. Bjerknessenteret trekker også frem veibygging i skogen som negativt for klimaregnskapet. I tillegg kommer at det tar svært lang tid før et skogareal som hogges får store trær som binder like mye karbon som før hogsten. Dessverre lengre tid enn det vi har på oss for å stabilisere atmosfærens innhold av CO2 før vi får irreversible feedback mekanismer slår inn og hastigheten på den globale oppvarmingen vil akselerere. Et godt alternativ for klimaet er å la naturskogene være i fred og bli riktig gamle. Dette vil bidra til langsiktig og trygg lagring av svære mengder karbon i skogsjorden. I så måte er vern av gammelskog et fornuftig klimatiltak. Skog fra plantefelt (kulturskog) har ikke samme stabiliteten i forhold til vind og sopp- og insektangrep eller vesentlig verdi for biomangfold, og bør i større grad stå for uttaket som skal gjøres i skog.

Vern av gammel skog vil også bidra til å bevare biomangfoldet. Her ligger vi langt etter målene ekspertene har satt som minimum vern av norske skoger, om artene skal gå en sikker fremtid i møte. Skog og Landskap og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har anbefalt å verne minst 5 prosent på kort sikt, og 10 prosent på lang sikt. Norge er en sinke når det gjelder vern av skog i eget land. Vårt nærmeste naboland, Sverige, har vernet mye mer skog enn Norge. Selv når det korrigeres for skogareal, har våre naboer vernet flere ganger så mye skog som oss.

Det er mye vi kan gjøre for å bidra til å sikre skogøkosystemer. Den billigste er å fjerne subsidier som gis til veibygging og å hogge i bratt og vanskelig terreng. Et av de strategiske målene det ble enighet om under FN-toppmøtet om biomangfold i Japan i fjor var nettopp å fjerne miljøskadelige subsidier. Tilskudd til veibygging og drift i vanskelig terreng, som årlig deles ut av Landbruks- og matdepartementet (LMD), kommer dårlig ut når det gjelder miljøkonsekvenser. Med et allerede stort udekket behov for skogvern, gjør disse subsidiene dette behovet større og mer kostbart ved å skape lønnsomhet i områder som ellers ville stått urørt. Det er stor sammenheng mellom skogens utilgjengelighet for skogbruk, skogens alder og rikt biomangfold. Dette er trær og områder der skogbruket i liten grad har nådd fram. Hogst av slik skog fører til tap av biomangfold. Til tross for kritikk fra OECD av denne type miljøfiendtlig subsidiering, og til tross for at EU arbeider med å redusere miljøskadelige subsidier, fortsetter Norge å dele dem ut.
SABIMA ser frem til et skogår med politikk til skogens beste, som viser respekt for hvilke tjenester skogen gir oss. Tiltak må være basert på kunnskap og del av en helhetlig og langsiktig miljøpolitikk og ikke styres av ønsket om rask profitt eller udokumenterte klimaeffekter. Ødeleggelser av skog kan føre til irreversible endringer i naturen, noe fremtidige generasjoner vil lide under. Det er nå vi kan handle klokt.

Vist 146 ganger. Følges av 6 personer.

Kommentarer

Norsk vern av miljø og biomangfold, er lite og rope hurra for.

Senterpartiet kommer stadig med forslag som kun forbruker skattepenger, og som forsetter og skade norske klimatiltak og vern av biologisk Norsk mangfold.

ja det er jo klart … økt uttak av skog og bioenergi er bare dumt .. la oss fortsette med oljen ;)

Biodrivstoff fra norsk skog kan bare dekke en liten promille av forbruket vårt på bekostning av høyere utslipp av klimagasser fra skogbunnen lite og vinne her. Biodrivstoff vil i tillegg koste vanvittig mye i subsidiering av en ulønsom drift, som øker drivstoff prisene i Norge uten og gi annen gevinst en mer skatt til Norske forbrukere.
Og feitere lomebøker til stemmekveget til særinntresse partiet Senterpartiet.

bioenergi … ikke nødvendigvis biodrivstoff, selv om biodrivstoff fra tre i mitt hode er bedre enn biodrivstoff produsert på matjord. Jeg er helt for økt bruk av fornybare energikilder uten at vi skal behøve å bygge ned og regulere resten av vassdragene våre for å få det til. Vindmøller kunne vi godt også brukt mer av .. ideelt sett burde vi bruke mindre energi, men sånn fungerer jo ikke verden, så da må vi finne de andre løsningene da. Jeg tror fornybare energikilder er bedre enn ikke-fornybare. Dessuten mener de jo nå at tre kan erstatte plast og hvordan lager man plast?

Enig i mye av det du sier, og skogbruk må vi ha og restprodukter av ordinært skogbruk er jo greit til og lage biodrivstoff av.
Men når Sp vil la det gå på bekostning av skogvern, bygge flere skogsbilveier osv, blir det bare egoistisk og ulønsomt for norsk natur og Norske skattepenger. Og ikke minst dyrere drivstoff foreløpig er vi faktisk avhengige av biler.

når det er sagt da, så betyr ikke det at jeg mener at vi ikke skal ha to tanker i hodet samtidig og også ta vare på verneverdig skog/gammelskog. Der må myndighetene stille opp med midler til vern (helst frivillig vern).

Dette bildet er fra et naturreservat. Her er det bratt og vanskelig å komme til med veibygging.
Like godt å verne kanskje?

Hvis det allerede er et naturreservat så er vel den saken ordnet ;) Jeg mener det må ligge noen flere kvaliteter til et område enn at det er bratt og vanskelig å komme til ellers ender vi opp med å måtte verne det meste av dette landet. Men absolutt, der biologene har fastslått et viktig og artsrikt område og at området ikke blir ivaretatt ved å følge skogsertifiseringen er vern helt på sin plass. Jeg mener at når man verner skal det betales erstatning til grunneier, og det er vel fortsatt endel frivillige vern prosjekter som ligger på vent i mangel av finansiering.

Ellers så er det vel sånn at det faktisk har blitt mer skog i Norge etter hvert. Noen steder blir det tatt ut mer tømmer enn andre steder, men totalt sett så er uttaket mindre enn tilveksten. Størst press er det naturligvis der det er lettest å komme til og der verdien av uttaket er størst i form av bedre kvalitet på trevirket. Slik sett så vil det trolig være mest økonomi i å verne de områdene som er minst tilgjengelig og har dårligst kvalitet på trevirke.

selvfølgelig, og det er jo oftest på de vanskelige og utilgjengelige plassene hvor man finner den eldste skogen med størst artsmangfold også.

Representanter for 46 land og Europakommisjonen er samlet i Oslo i tre dager, for å vurdere oppstart av arbeidet med en folkerettslig bindende avtale om skogforvaltning i Europa.

Utgangspunktet for ministerkonferansen Forest Europe er lyst. Rapporten State of Europe?s Forests 2011 påviser «merkbar fremgang» for de fleste indikatorene for bærekraftig skogforvaltning.

—Det har vært sterk fremgang i bevaringen av biologisk mangfold i skogen, lyder oppsummeringen i den ferske skograpporten.

Mer og tettere skog

—De fleste europeere tror at skogene deres minker. Dette er feil, oppsummerte skogekspert Christopher Prins i presentasjonen av funnene.

Skogarealet i Europa øker tvert i mot med 8 millioner dekar hvert år. Det er nå 10,2 milliarder dekar skog i verdensdelen. Det tilsvarer en firedel av verdens skoger. I tillegg øker mengden av biomasse per flateenhet, og mengden av artsvennlig, død ved.

Europas skogministre vurderer nå å starte arbeidet med en bindende avtale om europeisk skogforvaltning.

—Vi ønsker å styrke samarbeidet om bærekraftig forvaltning av skogene i Europa, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) da han åpnet konferansen i dag.

I de siste 5 årene har skogen bundet omlag 10 prosent av Europas samlede CO2-utslipp. Her er Norge et foregangsland: Norsk skog binder om lag halvparten av norske utslipp.

—Bærekraftig skogbruk har vist seg å være den strategien som fungerer og som gir muligheter for å hente trevirke og inntekter fra skogen, samtidig som ressursene utvikles og miljøverdiene sikres og utvikles, heter det i rapporten.

—Aktiv skogforvaltning bidrar til å begrense klimaendringer. Det betyr en forvaltning som bidrar til at karbonbindingen i skog øker i tid og rom.

Arter tåler hogst

Konsekvensene for artsmangfoldet vil være neglisjerbare, ifølge skogforsker Jørund Rolstad ved Norsk institutt for skog og landskap.

—Med den tilveksten vi har i dag, kan uttaket av tømmer økes betraktelig uten at det går nevneverdig ut over biodiversiteten, sier Rolstad til Forskning.no.

Siden 1996 har mengden død ved i Norge økt med 50 prosent. I fjor ble flere skogsarter som er dødved-avhengige, blant dem samtlige hakkespettarter, strøket fra den norske rødlista for truede og sårbare arter.

Kollega Ivar Gjerde har påvist at rødlistearter finnes i en høy andel av dagens skogbestand, også i områder med betydelig hogstpåvirkning.

—Det er ikke slik at mange arter kun kan leve i gammelskog, påpeker skogøkologen.

Artene følger ressursene de er avhengige av, og slik skogen i Norge er i ferd med å utvikle seg vil det forekomme både død ved og andre miljøer av de rette kvalitetene utenfor gammel og lite påvirket skog.

Noen arter vil nok ha problemer, men det må vi rett og slett finne oss i hvis vi skal drive skogbruk i Norge, sier Jørund Rolstad.

Fakta

Europas skoger

Fjerner 870 millioner tonn CO2 fra atmosfæren hvert år.
Sysselsetter 4 millioner europeere.
Bare 40 prosent av tilveksten tas ut hvert år.
Skogsdriften fremmer i stadig større grad en bærekraftig utvikling i skogen.

Mulig det blir mer atraktivt og verne mer skog fremover, siden det er en trend at det stadig blir behov for mindre papir i vår elektroniske verden.

I Norge er det plantet 800 000 tusen dekar med fremmende slag av nåletrær, med velsingnelse fra pådrivern senterpartiet.
En formidabel trusel og årsak til tap av biologisk mangfold i kulturlandskapet, mange ganger større en rovdyr noen gang kommer til og bli.
Er man glad i natur og mangfold og kulturlandskap med naturlig flora så stemmer man ikke på SP.

Jeg mener at skog som vokser sakte på vanskelig tilgjengelige steder like godt kan vernes i større grad enn det gjøres i dag.Den er uansett ikke mulig å drifte lønnsomt.Det blir som å gi bort tømmeret til andre som tjener penger på den.
Det er annerledes med skog på god bonitet.Den må stelles og hogges for å ta vare på verdien den representerer.Dette gjelder mest gran,fordi grana er mer utsatt for råte og andre skader…Furua blir aldri råtten på samme måte som gran.Den går over til tyri,og vil kunne stå i hundrevis av år,og likevel beholde sin verdi.
Hvis vi snakker om klima og co2-opptak,er det ungskog som tar opp mest av det,derfor er det dårlig miljøpolitikk å la være å hogge og plante ny skog.

Har i dag deltatt på skog og klima seminar- som vi hvet er det mer skog i Norge nå en på 100 år, og vi for stadig mer, men andelen av økologis gammelskog med det mest verdifulle mangfoldet er nede på et lavere nivå en noen gang 2% er det som står igjen av slik skog.
Det ble konkludert med at det ikke er klimavennlig og ta ut høyere andel av tremasse til bruk til alternativ energi som pellets og ved og biodrivstoff, olje og gass har foreløpig hvist seg og vere mer klimavennlig.
Men restvirke etter dagens normale drift som likevel ikke blir brukt, er det en fordel og omdanne til pellets eller liknende.

Nå skal vi i den lille avstumpete,rovdyrhatende,kunnskapsløse og miljøfiendtlige bygda Rakkestad,som sågar hadde Senterpartiet som den klare vinner ved kommunevalget i 2011 frivillig verne 2000 daa.skog.DET må gjøre inntrykk FISKER?

Bra tiltak Gjeldsen.

Nye bilder