Dobbelmoralens ukultur - Med livet som innsats!

bilde Rovdyrdebatt

For bare to dager siden leste vi i nesten samtlige medier i Norge om at det hadde vært 10 elg-påkjørsler i Hedmark, og dette i løpet av 10 timer. Dette tilsvarer en elg i timen, over panseret på en tilfeldig bilist. Landets medier fikk opp øynene for denne galskapen, og lagde en tabloidnyhet, som om dette skulle være helt enestående bare denne dagen?

Undertegnede kjørte selv bil langs Hedmarks veger i løpet av søndag, 13 februar. Turen var 14 kilometer hver veg. Uten store anstrengelser, ble 4 elg observert i to vendinger, i umiddelbar nærhet til trafikert veg RV20. Altså, slik som det peier å være langs disse vegene. Bilturen ble forsøkt gjort før mørket slo inn, også denne dagen. Det er som man forbreder seg på Twilight Zone, hver kveld man ikke rekker hjem med bilen, før mørket setter inn.

På søndagene er trafikken til tider ganske stor. Mange velger ruten om Kongsvinger istedenfor E6 via Løten, når de skal kjøre østlandet fra nord mot syd. Nettopp fordi trafikken på E6 er enda større.

Som vanlig går trafikken jevnt i over 80 de fleste steder på disse vegene. På strekningene forbi Solør og Åsnes nord, er fartsgrensa også 90 km/t uten at vegen er motorveg, og mange kjører også enda fortere enn dette på disse strekningene. Til tross for høy hastighet, er skogkanten utenfor skuldrene, ofte skummelt nærme vegen. Noen steder ligger tung sammenhengende granskog helt inntil vegen. Selvsagt er ingen vegstrekker her opplyst, untatt avkjøringen til våler fra syd og øst, noe som dreier seg om få hundre meter. Ellers er Flisa, og ett par andre steder opplyst

Hovedvegen mot syd, RV3 mellom Elverum og Løten, omtales gjerne som en ekstrem trafikkfarlig strekning grunnet elg i veibanen. Hva som er årsaken til at akuratt denne vegstrekningen får nesten alt fokuset, henger gjerne sammen med den massive trafikken som denne vegstrekningen har. Størsteparten av trafikken i fra Trysil og Østerdalen går over her, før man etterhvert kommer inn på E6 et stykke syd for Hamar. Alikevel er mye av denne vegen opplyst med veglys. Det er også forholdsvis godt ryddet på begge sider av vegen, noe som gjør at man tidligere kan oppdage elg på tur ut i vegbanen. Og de partiene som er mørke, er ikke spesiellt lange.

RV20 sørover fra Elverum derimot, har mange flere elgpåkjørsler, til tross for langt lavere trafikk. Det er en totalt mørklagt veg hvor det mange steder ikke finnes bebyggelse, og det finnes absolutt ikke noe som kan varsle om elg før denne står midt i vegen.

En lensmannsbetjent i Flisa søndag, fortalte undertegnede at de gjerne mottar meldinger om noe slikt som “ti påkjørsler i døgnet”, i Hedmark. Så hvorfor skulle mediene plutslig lage en tabloid av dette forleden? Det har i lengre tid, ikke vært noe mediefokus rundt alle påkjørslene som skjer, noe som egentlig er helt forkastlig. Men slik har det vært hver vinter, i årevis. Folk har etterhvert sluttet å tenke på denne galskapen. Noen tar ansvar og kjører sakte. Sværte sakte! Og slikt står det respekt av. Andre bryr seg ikke. Dette er bare noe som “blåser rett forbi”.

Mange mennesker forstår ikke den ekstreme faren man utsetter seg for ved å kjøre langs mørke Hedmarksveier. Undertegnedes familie vraket også selv en bil en februarnatt i 2009, ved Braskereidfoss nord for Våler.
Hastigheten var under 70 km/t da det skjedde. Alt var over i løpet av noen få sekunder, og det var totalt umulig å styre unna en kollisjon. Bilen var skakk i taket, og takgrinden i metall var ødelagt. Speil, og høyre side var stygt ripet og skadet. Bakruta på stasjonsvogna var implodert. Elgen hadde flaks, og overlevde rundkastet over taket uten alvorlige skader på en mirakuløs måte. Dette var vi selvsagt svært glade for.

Vi hadde flaks. Elgen hadde flaks. Men mange mennesker har ikke like stor flaks som vi hadde denne natten, desverre. Det skjer mange dødsulykker hvert år grunnet elg, i lignende ulykker som dette. Mange dødsulykker!
Det kan være fordi biler frontkolliderer med møtende bil etter møte med elgen. Andre får elgen inn gjenom frontruta, og omkommer av dette. Men felles for alle ulykkene, er at de tar liv.

I befolkningen finnes alikevel en merklig form for aksept for denne livsfaren mange bilister utsetter seg for. Mange mennesker omtaler elgfaren med ett smil om munnen. Yrkessjåfører forteller gjerne at de “ikke kan tenke på det, da kan jeg ikke jobbe i fred”. Andre igjen ytrer sin frykt for ulven som et livsfarlig dye, før de selv putter barna i bilen, og kjører i 90 langs dystre og dødlige veger i Hedmark.

En dobbelmoralens ukultur.

Nylig hadde vi en episode i media. Det var vegveseten som fikk “På pukkelen” fordi de hadde satt opp ulovlige fareskilt for å varsle om strekninger med mye elg. Disse skiltene var gule. Dette var ulovlig, og selvsagt måtte disse byttes ut til fordel mot mindre effektfulle hvite skilter. Byråkratiet kom snikende, helt ut på vegskuldra på en skammelig måte, der misjonen ikke bør være å ri på paragrafer, men derimot å redde liv.

Man må prise seg lykklig over hver kollisjon, i løpet av en helt vanlig Hedmarks-kveld, som ender uten alvorlig personskader.
At de enorme matrielle skadene på de aller fleste bilene, derimot må betales av bilførerens egen lomme, kommer gjerne i siste rekke. Naturlig nok. Og noe som heller sjelden opplyses om, hverken av forsikringsselskap, politikere, eller andre.
Privatøkonomiske tap er sjelden noe som blir hensyntatt i dagens samfunn. At bilføreren med delkasko bare får dekket glasskadene, eller at bilisten med kun ansvarsforsikring ikke får dekket en krone, er aldri noe tema hos noen politiker. Det er heller sjelden noe tema hos grunneiere, eller jegere, eller bønder for den saks skyld. I Hedmark er elgen Norges svar på den hellige ku i India. Det blir aldri nevnt som noe tema at man kan sette opp viltgjerder. Ei heller å rydde vegskuldrene, for deretter å lyse opp deler av vegen. Alt handler om penger, og derfor blir dette selvsagt også påstått å være for dyrt.
Privatbilistenes økonomi derimot, er aldri noe tema.
Men alle vet at dette ikke handler om kostnader rundt sikring av vegene. Det handler selvsagt om elgens trekkruter, og elgjakt. Slik som i mange andre tilfeller. For grunneiere med terreng som leies ut til elgjakt, vil all forulempelse av elgtrekk være forbundet med “tap av inntekter”. En inntekt de egentlig ikke har noen juridisk rett til å kunne kreve. At bilistene i beste fall taper store summer i livsfarlige kollisjoner med elg, er ikke så nøye.

Elgfaren på Hedmarks veger er ekstremt stor. Mange mennesker som har opplevd en kollisjon med elg, slik som f eks undertegnedes kone, tør nesten ikke kjøre bil i mørket lengre langs disse vegene. Mange mennesker opplever kollisjonene som psykiske belastninger. Enkelte mennesker opplever å miste noen de er glade i, et familiemedlem. Og noen mennesker opplever aldri noe mer. De blir selv drept i ulykken.. Alikevel sitter en bonde- og jeger-gruppe i befolkningen og venter på en mulighet til å kunne påvise at ulv er farlig. Enten fordi den viste seg på et gårdstun, eller kanskje ikke var tilstrekklig redd til å kunne kalles “livredd” for folk.

Mens denne gruppen gransker enhver avis på verdensbasis, for å finne en eller annen tabloid overskrift, for å sverte en ulv, dør Norske mennesker i trafikken grunnet disse folkenes “hellige kyr”.

Men det sal ikke snakkes om. Bilistene har alltid skylda. “Kjør saktere” runger det i fra en sammstemt bonde- og jegerstand, der de sammen støtter hverandre i dobbelmoralens ukultur!
bilde Rovdyrdebatt

Elgfare, langs, vegene

På kartet

Kommentarer


Jeg har selv sett elgen i hvitøyet på strekningen mellom Våler og Elverum og priser meg lykkelig for at jeg ikke traff den. Jo, jeg mener også at dette er en sak som bør vies mer oppmerksomhet og at det trolig (helt sikkert) er for mye elg. Når det er sagt så har vel elgen trukket ned til veiene våre i alle år og også blitt påkjørt i alle år. Antall elg er nok høyere, men spørsmålet er jo om ikke det er antall biler som har økt mest og at vi i vår stressede verden også kjører mye fortere enn tidligere. Selv har jeg nok blir mer deffensiv med årene og tilpasser derfor også hastigheten etter forholdene. Jeg kjører saktere da det er glatt og jeg kjører også saktere der jeg vet der er mye elg uten jeg naturligvis har noen garanti for ikke å kjøre på en for det, men smellet blir ikke fullt så hardt hvis elgen skulle dukke opp. Om sommeren kjører jeg like fort som alle andre, men om vinteren, og der det visserlig er mye elg, blir jeg forbikjørt av en rekke bilister som har somme fart også om vinteren. Å sammenligne elg med ulv kan man jo for så vidt gjøre, men det er samtidig vesens forskjell på de grunnleggende og historiske grunnene til at noen er mer opptatt av ulv enn elg.

Jeg pleier å kjøre ihvertfall over 100 km/h for da er jeg forbi, FØR elgen kommer ut på veien…:)

Neida, dette er en alvorlig sak som burde tas tak i.
Min samboer fikk en gang en elg inn frontruta på lastebilen han kjørte. Han klarte seg bra, men elgen måtte bøte med livet….
Når man kjører f.eks oppover mot Hedmark ser man slike rovvilt-gjerder står på ganske så lange strekninger, men ettersom de “forstyrrer” trekket til elgen, er det vel ikke mulig å settes opp overalt?
Jeg tror elgbestanden er for høy, men tror også at mengden snø har noe å si. Antall biler, som John er inne på, er sikkert også en årsak, – bedre veier og høyere fartsgrense en annen…..
Det er ihvertfall bra at det finnes èn ting som ikke ulven kan klandres for….!

Vi har hatt en enorm elgstamme her omkring, og jeg har selv kjørt på elg.

Det jeg imidlertid reagerer på med artikkelen er at det gjøres ukritiske konklusjoner på forvaltningen. Grunneierne rundt omkring her, inkludert oss selv, gikk i bresjen for å få ned stammene. Det er ennå kamp i forhold til hjort.
Grunneierne har nemlig store tap på skog og innmark med store stammer. Problemet er at grunneierne ikke sitter med makta, det gjør lokalt valgte inkl. innvalgte fra organisasjoner. Hva som blir informert for forvaltningen er personavhengig, sitter det noen som sliter med å fylle jaktkvoten og roper om mere elg, så blir disse hørt framfor grunneierne, hvorfor vet jeg ikke, men kan det være noen som mener at grunneiere kun er profittjegere, og ikke verdt å høre på?

I tillegg så kan også vi(grunneiere) kjøre på elg:
Elgpåkjørsel

Jeg hadde vel riktig forsikring på bilen, og slapp fra det uten et øre i utlegg, ikke en gang egenandel. Så det privatøkonomiske var upåklagelig, men samfunnet har jo betydelige utlegg likevel.

Som yrkesskjåfør har jeg sett flere ulykker/nesten ulykker med elg de senere årene. Heldigvis har jeg sluppet unna selv noe som vel kanskje bare er flaks.Sjåførene i Hedmark ser ikke ut til å bry seg nevneverdig om elgfaren for der er det stort sett klampen i bånn på glatte mørke vinterveier hele tiden. Skjønner ikke at de tør.Hadde en tur til Elverum sykehus for en ukes tid siden og mellom Mjøsbrua og Hamar var det masse ferske elgspor i veien. Ingen av bilistene tok notis av det. På vei tilbake var det full stopp, blålys og en død elg mellom Rudshøgda og Mjøsbrua.
På denne siden av Mjøsa er det ikke så mye elg, heller ikke så mange ulykker, men alle vet jo at elgen trekker ned i lavlandet om vinteren og at det alltid er fare for å treffe på disse uforutsigbare dyra.
Kombinasjonen flere biler,altfor stor elgstamme og uerfarne/uoppmerksomme sjåfører er LIVSFARLIG.

Det spørs om ikke dag er snublende nær en løsning,hvis vi sørger for en stor og levedyktig stamme av våre store rovdyr i disse områdene vil nok løse mye av problemet med for mye elg.
Faren for at det i den forbindelse dukker opp en ny og større debatt er nok overhengende.

Jeg har kjørt riksvei 3 helt siden den ble åpnet ved Hanestad for gjennomkjøring mot Alvdal.
Og trafikken øker merkbart for hvert eneste år…
DET er nok hovedårsaken til at flere elg blir påkjørt.
Dette er ren logikk.
Hvis dette skal unngås,må det være viltgjerde med faste lysregulerte overganger på mange steder oppover.
Hvis agendaen for Dag og co er at ulven må bli løsningen på elgeproblemet,så er det BARE dumt.

Hvis det i det hele tatt skal være elg i Hedmark,vil det alltid være mye elg rundt veiene om vinteren,fordi de trekker ned i bygda for å få bedre beiter.Og ved den dramatiske trafikkøkningen vi har,vil dette bare bli verre og verre,hvis det ikke blir satt opp gjerder.

Det finnes flere årsaker til at elg oppholder seg i og nær veien. For det første så er det lettere å ferdes der noe som sparer energi. En annen ting som ikke er nevnt her er veisalting. En elg beiter ofte i nærheten av veien for å få i seg saltet som har sprutet ut til nærliggende vegetasjon.

Viltgjerde og viltoverganger og foring er nok den beste løsningen på kort sikt. Etterhvert så bør elgstammen reduseres endel.

http://www.stoppveisaltingen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=102%3Aelgen-slikker-veisalt-av-biler&Itemid=59

Om det er mye eller lite elg er egentlig ikke så viktig, fordi det smeller like jævlig for den som kræsjer.
Rune. Min sammenligning med ulv er for å trekke en paralell. Og for å vise hvor irasjonell frykt vi har for noe, men ikke for reelle farer.

Viltgjerder er løsningen. Med kontrollerte og opplyste slusinger,… Eventuellt overganger for dyrene, slik som f eks på RV 35 mellom Roa og Jevnaker.

Jeg er enig med deg Dag, i at det er irrasjonell frykt hos mange, ikke bare ang. rovdyr men i mange andre saker også. Likevel kjører vi bil, som er det farligste vi kan utsette oss for.

At ulven er løsningen for å få ned elgstammen, for å få mindre påkjørsler, som er poenget i en kommentar her oppe, er derimot en sak som kan diskuteres.

Elgen blir uroet når den jages, og kommer enda mere overraskende ut i veibanen, det spiller nok ingen rolle om det er mennesker eller ulv som jager den. Forskjellen er at tobeinte jegere er langt mindre aktive midtvinters, når dyrene har aller mest trang til å ut i veibanen, men ulven jakter like mye hele året.

Jeg kjører en del i Sverige. Der er det en god del elg(og rovdyr), jeg ikke helt fatte hvorfor den ansvarlige myndighet her i Norge ikke kan ordne med skikkelige viltstengsler. Er dette et økonomisk spm. eller er det en grunneiersak? Jeg er usikker.

For i Sverige er betydelige strekninger av vegen besatt med solide viltstengsler. Bryr svenskene seg om dyr og trafikkfarer i større grad enn her i Norge?. Man kan begynne å lure.

Situasjonen som foreligger skaper unødige pinsler for dyr og farer for trafikanter. Et annet moment er også økonomien som ligger i dette, selv om den i dette tilfellet helt klart er underordnet.

Elgstammen har tilsynelatende ikke minket. tross økende bestander av ulv og bjørn.

Jeg skjønner poenget med sikkerhet langs og på veg, i forhold til den mikroskopiske sjansen for å komme i en farlig situasjon med stort
rovdyr.
Dette er en perspektivdebatt som er viktig å ta.

Jeg er enig Kjetil, i at det er liten sjanse for å komme i farlig situasjon mot stort rovdyr i trafikksammenheng. Faren er at hjorteviltet blir uroet hele året, og verst er det midtvinters når de likevel står langt nede(og på/ved vei).

Det offentlige disponerer nok av meter utover selve vegbanen på offentlige veier, og det er ikke et grunneierproblem med sikringstiltak. Private veier er noe annet, men disse innbyr sjelden til noe særlig fart, og de er vel sjeldent åsted for viltpåkjørsler.

Men siden vi er inne på det med situasjoner med rovdyr og trafikk. Det er viktig fremover at jaktmotstanden på disse dyrene er edruelige. Skulle uhellet oppstå, og ettersøk etter skadet rovvilt er påkrevet, er det ingen selvfølge å sende ut ekvipasjer med hjorteviltkompetanse. Det kreves bredere kompetanse, både på rovdyrets særegenhet, skyteferdigheter for egen sikkerhet(på bjørn), og ikke minst hundens mot og viltskarphet, uten hund kan man oftest bare gi opp. Dessuten må det for ettersøksekvipasjenes sikkerhet, bli en annen holdning til løshundjakt, det er i regelen farlig å spore seg inn på en såret bjørn, med løs hund får du forberedet deg, og du vet hvilken retning den kommer fra. Og det er ingen selvfølge at de som høres ivrigst ut er de beste til å gjøre jobben. Jeg kjenner til forhold i Sverige, og problemet er at motet svikter på mange, når de plutselig står i fare for å måtte møte en bjørn som er skadet, og ligger i “bakhold” om man får kalle det det. De andre rovdyrene er nok ikke like farlige som en skadet bjørn, men de krever også kompetanse på atferd, og egnede trenede hunder.

Har sans for Anne Ma. V. (ikke trekk deg). Det er faktisk tryggere å øke hastigheten å satse på at du konmmer FØR elgen. Klart det er mindre sjans å ttreffe på den, enn om du parkerer og venter.

Ja Edgar, hvis du ikke passerer rett foran hodet på den. Jeg har ihvertfall oppdaget de tre gangene i vinter som jeg har vært oppe i situasjoner med elg så har jeg alle tre gangene styrt bilen bak elgen og det har i alle tre tilfellene gått bra. Selvfølgelig kunne det gått riktig galt hvis det var flere på vei over, de har jo en egen evne til å komme på rekke.
Jeg synes også det skulle være et krav at det ble mye bedre ryddet langs veiskuldrene slik at de er mulig å oppdage på god avstand. På Hedmarksiden er det vel ganske bra, men mange steder står krattet helt inn i veibanen og det er jo suveren elgmat.

Ellers så synes jeg Monas innlegg over her var meget godt skrevet. Hjortevilt og rovvilt er to forskjellige ting og det er noe som gjelder både i ettersøk og vanlig jakt på disse gruppene.

Edgar
Problemet oppstår i det øyeblikket elgen tenker det samme som deg,og øker farten for å rekke over veien før bilen….Pang sier det som regel da……:-)

er itt berre varjen så er et ´problem for folka på Hedmarken. Æljen skapar au problemer for bilista herover. Mange tenkjer; om dissa itte fans hadde vi sikkert hatt dæ b´ære både i skogen og på vægen. Are synes vi sku ta meir hensyn til faunan i na´turn kring øs.
Uansett det er farten så dreper og vi bak ratte re´agerer utrulig seint – og spesielt i tuss
mørket. Med stor fart rasar bilen langs væga med fører som har mangelfull kontroll når´n er blitt bortimot fartsblind. At æljen itte har "tra´fikk-kultur kan´n sekkert itte hjælpe for.

En god regel når en oppdager hjortevilt i ferd med å krysse vegen foran deg, er som Lisbeth sier å “sikte” på bakparten(bak), da den sjelden eller aldri stopper opp i sin kryssing av vegen.

Har reddet meg flere ganger ved å svinge bak dyrene. Flere ganger ved plutselig “saueangrep” der man ikke kunne ane fantes sau stormende over veien. Kun en gang med elg, like bak bakbeina. Når det gjelder rein er det verre. Da bør en kunne stoppe. De kan finne på hva som helst. Har heldigvis vært heldig med mine møter med disse dyra, men en rev og en hare har jeg på samvittigheten.
Det lønner seg ihvertfall å stoppe for elgen !

Det er dog viktigere å diskutere holdninger og løsninger på utfordringene-.

Kjetil
Holdninger og løsninger må vel være ganske enkelt i denne sammenhengen vil jeg tro.
Lavere fart i utsatte områder samtidig med en kraftig nedskyting av den alt for store elgbestanden.

Her hvor jeg bor var det for fem-seks år siden ikke en eneste gang du kjørte uten at du møtte på elg eller flere elg, men etter at bestanden er blitt skutt ned pga store beiteskader og lav slaktevekt har dette medført at i vinter har jeg ikke sett en eneste elg.
Som MC-fører er det en utrolig betryggelse da et møte mellom en elg/MC er utfallet i stor grad gitt på forhånd.

Enkelte steder i sør Europa på steder med mye skilpadder er det mange døds ulykker hvert år pga at mc førere treffer skilpaddene i veibanen for derreter og skene ut i pereferien.
Så problemer med dyr finnes overalt..

Ja, det var jo et revolusjonerende utspill i diskusjonen, dette med skilpadder..
Er dette et forsøk på å være morsom? I såfall er det ikke første gangen noen vil trekke en debatt om rovdyr/elgforvaltning og vegsikring ned på kloakknivå.

Staten må sørge for viltstengsel i områder med mye elg.
Når det gjelder den store elgstammen må man huske på at vintertrekk og snøforhold gjør at elgen i større grad om vinteren samler seg. Det kan derfor virke som om det er mer elg en det egentlig er.

Et veldig viktig poeng du kommer med Kjetil. Nettopp viltstengsler er eneste som virklig virker. En elg på panseret er en elg for mye for den som rammes. Og det vil aldri bli “for lite” elg. Til det står elgjakten og jegerene alt for mye i sentrum, med lokal påvirkning og makt.

Viltstengsler fungere veldig bra og er økonomisk forsvarlig langs våre hovedveier med stor trafikk, men det finnes mange tusen killometer veg hvor dette ikke er praktisk gjennomførbart. Her vil kun senket hastighet og en nedskyting av en alt for stor bestand være eneste løsningen.

- sekkert viktige ting som peikes på; både viltstengsler og nedsjuting tå fær mange ælj. Har noen ta dekk opplevd en forvirra ælj på utsida tå stængslet som itte finner inn att? Skar tru om viltstengsler blir satt opp på steller med lita traffikk tå noen norsk myndigheit?

Ja det har jeg, men der er det som regel veldig oversiktlig slik at de ikke utgjør noen stor fare. Men det er selvsagt ikke bra for viltet å stresse slik, spesielt ikke i vintehalvåret med mye snø.

Håper inderlig ikke at dette blir et vanlig syn langs mindre trafikerte veger arne :)

Jeg synes faktisk at dette er en sak vi må presse myndighetene på.
I første rekke samferdsels og miljødep.

se opp på vegene på fredag:
http://www.nationen.no/2011/02/17/nyheter/elg/samferdsel/vei/trafikkulykke/6459376/

Også ved hjelp av GPS da!
Ja, det er MYYE som skjer ved fullmåne….!! :) Aaaooouuuuu!!

Lokalt vil vi jobbe for viltstengsler i Holtålen.